På nye stier ...

En stemme sier: "Det er ikke det du vet, det er det du kjenner."
Jeg tenker: Men å sette ord på det jeg kjenner, er ikke så lett.

Stemmen: "Når du forteller noen hva du kjenner, da er ordene der."
Jeg tenker: Hvis jeg skal kjenne 'noe', men ikke smerte - da er det vanskeligere.

Stemmen: "Er det?"
Jeg tenker: Ja, jeg synes det.

Stemmen: "Du ser meg som et blankt ark nå, hva tror du jeg sier?"
(det ligger et blankt ark foran meg, og jeg sitter med en blyant i hånden)
Jeg tenker: Åh - det kan være så mye ...

Stemmen: "La det 'mye' flyte en stund, så forsvinner mange av dem."

Etter en stund 'ser' jeg:
Det er to personer som sitter overfor hverandre og snakker. "Den ene sier; vet du hva ... !" Den andre sier; "Neeei ... ?"

Så følger samtalen slik den forløp. Jeg kaller partene; A og B

A: Idag gikk jeg i mine egne tanker på en sti - i det fri ..., så hørte jeg en stemme som sa ;

B: "Neimen er det du ... ?" "Hva vil du ... ?"
A: "Jeg bare går her, vil egentlig ikke noe."

B: "Sikkert ...?"
A: Ja.
B: "Tenk!"

A: "Og så forsto jeg, at jeg ville nok noe annet i tillegg til bare å gå der. Jeg ville ut i det fri, kjenne roen, kjenne den stille susen som nesten var for svak til å oppfattes. Jeg ville høre fuglekvitter, en bekk som sildret, kjenne varmen i luften, vite at jeg gikk og hadde det behagelig, at jeg slappet av, at det var som en hvilken som helst annen nytelse - ensom, men den aller beste. Kroppen rørte seg, musklene rørte seg, blodet rørte seg, tankene rørte seg, armer, bein, hode - alle lemmer rørte på seg. Alt var fryd."

B: "Er dette 'ikke noe' ... !?"
A: "Nei - Jooo ..., det er mye og det aller beste av det aller meste. Jeg tar tilbake hva jeg sa om ingen vilje om noe, at "jeg bare går her." Det var ikke slik egentlig, jeg gikk jo der og opplevde."

B: "Slik er det. Du tror det du trodde i ditt liv som nå er slutt. Nå er du HER. Du er i et annet og helt nytt liv - du må se på dette ut fra en helt annen 'kodeks' - for å bruke et ord fra din gamle verden. Du går ikke på 'gjengrodde stier' - du går på helt nye nå - alt er nytt rundt deg, men det er bare du som kan oppfatte det og formidle det. Ingen andre. Bare du som formidler for alle (dette henspeiler på det A. ser, opplever og hører, mener jeg.) Det er bare én stemme, og det er dén som snakker nå."