Fra tid til annen leser jeg noe av det politikere skriver, og andre ganger hører jeg hva de sier. Det forbauser meg stadig vekk hvordan de som er sendt av 'folket' til den spesielle arbeidsplassen for å arbeide framtidsrettet, tviholder på gammelt tankegods og talemåter. Det virker som om de ikke evner å tenke ut over kanten på det gulnede A4-arket, som tar vare på deres eldgamle tanker. Vedder på at arket er like gulnet som det min lærer ved universitetet brukte. Begge de nevnte arbeidsplassene skulle vært nytenkende og framtidsrettet. Heldigvis er det gryende 'opprør' blant de ansatte på flere arbeidsplasser - det lover godt.
Politikere snakker om fornying og, bestående arbeidsplasser, i samme åndedrag, helt uten å oppdage paradokset i det de sier. Mange av de arbeidsplassene vi har idag, har ikke livets rett i morgen. Politikerne mener heller, de arbeidsplassene vi har idag må vi gi tilskudd og lavere skatt, så de får fortsette i morgen. De mener åpenbart, at det er fornying å fornye gjentakelsen hvert år.
Hvem valgte denne forsamlinga som sitter på Stortinget? Akkurat - folket. Når politikerne ter seg som de har bind for øynene og ikke ser forandringene som skjer utenfor husveggen, så lurer jeg på, trenger vi å opprettholde dette systemet lenger? Kan vi ikke gjøre det like skarpt, og skarpere, med en ny og forenklet modell? Eller er det så mange av 'folket' også, som har bind for øynene, så de bokstavelig talt bare 'blindt' følger anvisningene som ble vedtatt for over hundre år siden?
Apropos, et stort antall av stemmekveget til de politikerne vi snakker om, kaller seg alternativt tenkende, men kan det være at tradisjonen spiller et puss her også? Vi har nettopp lagt bak oss noe gammelt illusjonistisk, kalt jul, og hvem holder hardnakket på gamle tradisjoner om det ikke er de alternative? De andre snakker jeg ikke om, men jeg venter spent på om de alternativt tenkende ser dette paradokset snart. En stor del av Helheten haler og drar i fortida og sitter med ryggen mot kjøreretninga - inn i en ny syklus.
Jeg mener at en konservativ tankegang, konserverer og stenger av utviklingen rent energetisk. Gamle tanker holder på gammel energi og stagnerer energien som skulle flyte. Det er bare å studere en elv som flyter avsted, det er som om den sier noe til oss, bønnfaller oss om noe ... Vatnet bærer høy bevissthet, så kanskje fanger elva de gamle stivnede energi-mønstrene menneskene har i sitt indre. Kanskje ber den oss om å løse på snippen, puste ut, og slippe frykten som danner de gamle mønstrene. Vårt indre er forbundet med alt vatn på kloden.
Elva ber oss om, at vi må vie vatnet (følelsene) større oppmerksomhet, fordi en stor del av vatnet i kroppen nå skal bli til bevissthet - visdom - suverenitet. Vi skal ikke la oss drive veggimellom av følelsene lenger, bli sint, såret og irritert, og projisere våre svakheter ut på andre - samt, av frykt, tviholde i eldgamle tradisjoner. Vi skal behandle oss sjøl i suverenitet. Det er om å gjøre å skjerpe årvåkenheten og forberede seg på å skape den nye tida ut fra suverenitet.
Det vatnet som nå kommer tilbake og oversvømmer enkelte landområder, ser jeg som de fortvilte følelsene til forfulgte forfedre - for eksempel aboriginerne i Australia. Vi er alle Ett - den ene halvparten har alltid fordrevet den andre halvparten av denne enheten - dette er slutt nå. Nå kommer gamle lidelser opp over hele verden - de krever sin rettmessige plass - blant suverene enheter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar