fredag 28. august 2015

De skraper skyene ... !

Det er på tide at menneskene begynner å tenke sjølstendige tanker og ikke setter sin lit til de regjerende krefter som det har blitt gjort siden samfunn ble etablert i verden. Alltid har det stått noen - som regel menn - klare til å innta de 'spisseste' plassene godt synlig i alt som så ble strødd ut over verden - etter som mulighetene var til stede.  Slik ryddet halvparten av befolkninga seg en plass i rampelyset. Å etablere denne plassen var forresten ikke noen bragd i og med at motstand var et fremmedord. I alle flokker!

På dette grunnlaget ble noe begynnende kokt sammen til en flokk med andres ve og vel liksom - i tankene.  Denne ene flokken går idag under begrepet Amerika (det forjettede land). Den dag idag reiser det folk fra andre steder i verden for å lande på amerikansk jord et fem minutt eller slik ... for så å dra derifra igjen. Overmettet av store inntrykk og glitrende indre vyer over hva som akkurat nå er blitt deres største opplevelse. Et blikk på det største i verden og trykket mot fotsålen fra dette største av alt!

Ja, det forjettede ble både sett og opplevd - inntrykket sitter i øynene og landskapets omsluttende fasthet sitter under fotsålen.  Det kan ikke bli bedre, hvis intensjonen er at en vil ha med seg et lands omsluttende favntak i kropp og sinn - for resten av livet.  Når livets harde realiteter så røyner på etter heimkomsten, er det bare å framkalle dette spesielle øyeblikket, lukke øynene og hengi seg til minnenes fortryllende favntak.  Åhh ... Amerika, du vakre vesen under min fot, jeg glemmer aldri hvor hardt du tok meg imot! 

Slik er myter spunnet i all tid.  Slik skal vi fortsette å spinne myter, sagnomsuste myter, dekorere dem med flotte og glinsende billigsaker fra dette sagnomsuste landet hvor honningen flyter som vannet i våre bekker og elver - tror vi!  Vi har til og med vært der og kan stadfeste våre utsagn!  Ikke en lyd om at besøket ikke kan ses på som et besøk i det hele tatt - saken er at vi så ikke noe fordi det var så langt fra oss og til de der oppe!  Takene på skyskraperne, må vite.  De husene skrapte virkelig skyene. Jess!

Observatør

Bunnskrap fra folk flest !

Dette er altså slik det norske folk snakker nå til dags.  Dette språket er bare noen få år gammelt, så det må tillegges nye ordkunstnere som svever i den villfarelse at dette har noe med det avanserte å gjøre.  OK. Det er fritt fram å snakke fra hver sin uvitenhet eller også - fra sin ukyndighet.

"Vi må ha to tanker i hodet ..."    
"Det henger ikke på greip ..."               
"Vi kan ikke ha det slik ..."
"Vi må ta innover oss ..."
"Vi må ta høyde for ..."
"Så enkelt er det ..."
"Ha fått med seg ..."
"Sånn type ting ..."
"Vi må ta grep ..."
"Vi må ta tak ..."
"Folk flest ..."

Tukáte

tirsdag 25. august 2015

" ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ... " !

Det er tider for å bli lamslått over ynkelighet.  Det er noe tragisk smålig og 'heimavla' - forstå meg rett - det virker så heimlaga og kantet og eier ikke snev av det elegante eller storslåtte.  Rent tragisk er det, slik at tilhøreren/-skueren får direkte ondt av, og eventuelt synes synd i, får lyst til å ta temperaturen på osv.  Dette sørgelige småtteriet må da virkelig lide og ha det ondt!

Så noenlunde slik satt jeg og reflekterte etter at Egoen fra Frp. var ferdigsnakka i sin oppgløddhet over egen fortreffelighet og runde ynde.  Er dette korttenkte vesenet politiker, var det første som slo meg.  Hvordan er det blitt etter at de gode gamle politikerne fra Hegra, fra Verdal, fra Steinkjer, fra Oppdal, fra Røros og andre kjente steder i Trøndelag ikke er her mer med sin go'lynthet og skarpe vidd.

For eksempel da Leirfall kom med den glimrende glosa, hvor han tok inn både menneske og dyr i sin anmelding av den første Mykleboka, da den kom ut;  "... ja ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ...".  Latteren i land og storting har vel så vidt lagt seg i vår tid og på våre kanter etter dette.  Den gangen var det en fredelig godlynthet over alt som fellessamtaler var.  Intet annet. 

Når et menneske starter en kanossagang for å skryte åpenlyst og hjerteskjærende av seg sjøl, blir liksom det ubehjelpelige klistret så ettertrykkelig utover at andre lurer på om det er dem det har skjedd en omveltning i - eller om det er slik som det fortoner seg foran dem på TV-skjermen.  Dette må da være en glipp fra NRK, eller var det TV2, tenkte vel de fleste som ikke var helt på nett.

At denne baletten er den samme som den som holder trådene i landets regjering er mer enn forunderlig.  Hvem har gått til valgurnene før bestemmelsen om denne regjering var fullendt?  Hva har skjedd på noen få år, siden tonen og takten har gjort en så durabel dreining til høyre og lenger mot det egoistiske og ergjerrige for ikke å si ekstreme, som det vi har nå?

Det er grunn til å stille spørsmålet, ennå jeg vet så altfor gdt at jeg ikke får noe svar. Klakkørene stakkar, hva tenkte de og tenkte de i det hele tatt - tenker de f.eks. idag, eller ...?  Kanskje tenkning ikke er så utbredt som noen vil ha det til, kanskje det ikke er det nei?  Har vi alle vært blåøyde fra tid til annen?  Og i dette øyeblikk slår det meg at det å være blåøyd er det samme som ... !  Puh ... !  Hjelp ... !

Tukáte

mandag 24. august 2015

Borgerlig og Sosialistisk politikk!

Er vi i ferd med å vokse ut av den politiske parti-tankegangen, slik at inndelingen av menneskehopen er enklere nå?  Det er den delen av folket som ønsker å dele med de andre, og så er det den delen som absolutt ikke ønsker å dele med noen andre enn de som tenker etter samme verdiskala som de sjøl.

Til tross for partiers eksistens i en rundt regnet hundreårsperiode, så er vi ikke i den grad avhengige av politikken på slutten av  perioden som vi var i starten av den. Dette har sammenheng med menneskenes personlige utvikling. Politiske partier har ikke samme evnen til utvikling slik enkeltmennesket har. 

Hver enkelt styrer nå sine liv helt uavhengig av hva politiske partier mener, enten de tilhører den enkeltes tankemønster og sivile liv - eller ikke. Partienes domene blir å holde orden på ytterkantene slik at ingen faller utenfor det som er den politiske intensjonen til det styrende partiet. Dette argumentet svekkes også etter hvert.

Partiene har innbyrdes ulike verdiskalaer i og med at en partisjanger fortsatt har som mål å holde den andre halvparten utenfor. Det betyr vedlikhold av en politisk og villet ubalanse i samfunnet - dette for at ett samfunnsskikt fortsatt føler seg over det andre. Ulikheten opprettholdes ved ulik fordeling av kapital og eiendom.

Det er ingen tvil om at fordelingsprinsippet har alt å si, og at det er styrende for vedlikholdet av ubalansen.  Dette vet de ulike politiske fargene og utvikler sin politikk på det grunnlaget. Politikkens prinsipper flyter videre under dekke av noe den vil være, men ikke er.  Når skal denne siden av det politiske bilde bli vurdert?

Tukáte

fredag 21. august 2015

Å vinke farvel til Bertil - 3D og språket !

Trodde vel aldri at jeg skulle/måtte selge min gode Bertil, men slik ligger det an nå. Vi snakker om evighet både her og der, det heter også i 'all evighet', og det betyr vel alt som evighet er i hele universet antakelig?  Eller ...? 

Bertil må få en eier som er villig til å sette seg bak rattet for å kjøre både hit og dit i all den evigheten Bertil har til disposisjon - som altså ikke kan blandes med min evighet overhodet. Det kan slå begge veier.  

Bertils evighet kan ikke blandes med min evighet, men her blandes likevel språk og praksis plutselig.  En evighet for eieren er ikke det samme som evigheten til dén eller dét eide.  Det blir to helt atskilte evigheter.

Det måtte en bil og en eier til, en Bertil og Meg, for å avsløre språkets logikk.  Den ene logikken lar seg overhodet ikke forene med den andre logikken. Så er logikk også avslørt som ubrukelig når den nyttes språklig. Eller ...?

Ja, det får henge méd Bertil som hans oppgave, den som alltid vil komme fram i både hans og andres bevissthet etter som "tida går". Noe tida ikke gjør, men som det blir hetende når språket rår.

Språket er sjølmotsigelse i første omgang og når det blir brukt kommer andre motsigelser inn i bildet. Dette fløyker til hele det språklige opplegget slik at det aldri er en enkel sak å stable bokstaver når en skal uttrykke språk.

Godt det snart er like kurant å kanalisere som det er å være avhengig av å konversere. Kanalisering ordner alt, mens konversasjon krever minst to - ofte tre medspillere om tolk er nødvendig.  Vi vinker farvel til 3D.

Tukáte

torsdag 20. august 2015

Adjø Anunnaki

Adjø Anunnaki - nå forsvinner du for all tid.  Takk for at det skjer.

Tukáte

onsdag 19. august 2015

Du tror det ikke før du hører det - det er ikke mulig å treffe spikeren mer presist ... !

Det har oppstått en ordfattigdom i folket, hvor fattigdommen går ut på at ord og uttykk gjentas og gjentas i det uendelige i en og samme samtale.  Det er ikke ord og uttrykk oppstått i ei tid hvor det var verdt å lytte til slike, nei, det er oppstått i vår tid og av dagens politikere!  Kan det likevel bli verre?  Neppe.  

Noen av gullkornene jeg snakker om er samlet her.  Det er jo ikke nødvendig å ta med fler - når en ser det ene så forteller det alt om dette forslitte IQ stuntet.  Rosinen i denne pølsen er likevel dette uttrykket, synes jeg ;  "Folk flest ..."  Det er like gangbart både morgen, middag og kveld.  Kan det være Frp som innførte denne enormt dype måten å konversere på?  Ja!

"Vi må ha to tanker i hodet ..."    
"Det henger ikke på greip ..."               
"Vi kan ikke ha det slik ..."
"Vi må ta innover oss ..."
"Vi må ta høyde for ..."
"Ha fått med seg ..."
"Sånn type ting ..."
"Vi må ta grep ..."
"Vi må ta tak ..."
"Folk flest ..."

Puh ... !

Tukate

søndag 16. august 2015

De misunnelige blant oss - det er tid for å slippe taket

Det er tragisk når mennesker blir misunnelige og ikke greier å takle egne følelser lenger, men sender alt ut godt innpakket i gjennomsiktighet.

Det er tragisk å være den som får slike produksjoner over seg.  Det er syke ord og ekle vendinger som kommer. Det virker ondt og skaper uhygge. 

Alle vet jo at misunnelse ikke skaper gode relasjoner, men så er kjensgjerningen at misunnelsen er ispedd så mye sykt og da blir prosessen vanskelig å kontrollere enn si stoppe.  

Dermed fortsetter tragedien å utspilles for de uheldige impliserte som blir utmattet av energien som produseres. Dette er ikke vennlighet og friskhet, men ondt og sykt.  

I noen mennesker lever kun misunnelse som drivkraft, den er dét Tanken spinner rundt hele døgnet. Det må være svært margspisende for den syke og nedbrytende, men også for mottakeren.  

Vi kan slå fast at både sender og mottaker av misunnelse ganske sikkert lider og har det ondt, i tillegg forurenses miljø, ord og energi. Smitteeffekten brer om seg.

Tukáte

lørdag 15. august 2015

La oss snu verden!

Hva forbinder jeg med regjeringa i Norge?  Bilder hvor den avfotograferte ser livredd på deg fra papiret med et par øyner som stirrer skrekkslagne ut i tomme luften!  Hele regjeringens øyepotensiale, er eller står, på stilk - medfølgende dype rynker imellom.  

Men er det bare øyepotensialet som er på et race - jeg tror ikke det.  Øynene viser hva kroppen ikke klarer av oppgaver den må klare, særlig hvis Mennesket gapte veldig høyt for å tiltuske seg akkurat de oppgavene. Er det det underliggende, som får øynene til å stirre?

Dette er de altså rammet av, regjeringsfolket - de som gikk gjennom ild og vann og tilbake igjen for å vinne denne regjeringskampen som slett ikke hadde noen stor motstand!  Ingen sto på barrikadene for å rive til seg makten, så det var bare å hive seg uti.  

De måtte jo gjøre det til slutt, men da kom de dype mellom øynene.  Da ble det virkelig floke, og den har ikke latt seg løse ennå etter noen år - er det to eller er det tre, jeg vil helst ha øynene lukket til dette intermessoet er over.

Hvem var det i en makaber fortid som pønsket ut dette systemet med partier og med allskens mannskap som etter hvert fikk oppleve landet flyte i olje, det skapte rynker mellom øynene!  Noen pønsket ut systemet som noen Egoer nå bruker - dessverre!

Det likner mistenkelig på Anunnaki eller Illuminati dette, eller hva de heter de fordums grufulle øgler.  De systemer vi slår rundt oss med, har ikke noe å gjøre i 5D, så plukk skitten sammen og dytt det ned i noen pappesker for deretter å brenne det på bålet.

Vi hilser 5D velkommen, vi krydrer det hele med full bevissthet til alle - alle skal heretter forstå ALT. Vi skal forstå det vi aldri har forstått tidligere og hva trenger vi da partier til - i en slik situasjon trengs det bare glade tanker, glad energi og verden vendes på et blunk!

Tukáte

De er våre egne sider

John Smallman sier et sted i denne kanaliseringa - om de andre rundt oss, "... de er bare alternative sider av dere selv."   Tenk om alle kunne forstått dette i full fart?  Da ville også verden blitt forandret like fort!

"The enormous and vital changes in attitudes and behaviors occurring across the world are leading all very positively into a never previously seen awareness of how each one of you affects everyone else. This is a giant step forward for humanity, bigger than any previous increase in your awareness, and the first of many to come. This is a time in which to be proud of the progress you have made, in the certain knowledge that it heralds the beginning of something truly wonderful that has been in preparation for eons, and that is now starting to bear rich fruit. Look around, see the changes that are happening everywhere that will bring great benefits to all, and know that you are divinely loved and taken care of in every moment when you choose to see and accept what your Father offers you constantly: Love, the creative energy of existence in infinite abundance. All that He has He provides you with, ceaselessly. Reach out, take hold of It, and create with Him and through Him the infinite, spontaneous joy that He wants you to experience and revel in eternally. You know you can do this with Him!"

"Your progress heralds the beginning of something truly wonderful."
22 January 2012   Channeler:  John Smallman

Det er så mye å tenke på for Tanken!

Har du tenkt over hvordan det er mulig å tenke?  Det er så fantastisk store vidder Tanken opererer på. Ser for meg at Tanken la ut på tur tidlig en morgen en gang den var på besøk i Tiden, og dermed ble den bitt av basillen - tankebasillen - og den satte igang tankespinnet som spinner og spinner ... .  Mange herlige tanker tenkes eller kommer løpende for å bli tatt med i rekkene av tanker som trekkes inn og ses mer nøye på fra et forståsegpåer-nivå liksom, iallefall virker det slik for Tanken som er bråvåken hele tida for å få påfyll etter påfyll - aldri får den nok ... . Det var den krevende Tanken.

Så har vi den romantiske Tanken.  Den ser bare sødme og rosa sommerfugler i en evig sky, mens øyelokkene knapt er oppe så øyet får en smule innsmett av lys og om hvordan kartet ser ut der denne Menneske-formen svever avgårde med nærmest sovende steg i en buet retning.  Hvor den ender?  Nei se det. Det får alle vente å se, denne turen kan ende hvor som helst ... .

Den lenge levde tanken.  Den kommer så prektig anstigende. Den ærverdige, den formfullendte, den alltid bassrøstede, den dresskledte og den litt spissfindige og litt for sterkt innsmigrende etterbarberingsduftende, herretanken laget av en ekte Herre med Tanke på alt. Denne Tanken er alltid lett angripelig fra alle skanser, men ser det ikke i sin egen-tatoverte og eneste gyldige verden. Dette er faktisk den høyeste Tankens bolig, sett fra den sjølbestaltedes side.  Den alltid sobre og glattbarberte siden.

Vi hopper lett over til den overflatiske Tanken, den som like gjerne hopper av som den hopper på. Er det så nøye da, sier denne Tanken. Den kan ikke forstå denne verdens alle pannerynker og andre snurrepiperier når de er ute for å lufte sine paljetter og lemmer i ulike størrelser. Tanken blant alle tanker løfter sine  luftblanke vinger og dormer nesten av når den møter en lten sky som gjerne vil slå av en passiar i høyden. Hør her, har du hørt, nei, vet du hva, jeg husker ikke, sier den luftblanke og siger videre inn i luften ... .

Så har du den damete Tanken og den fjollete Tanken, den stolte Tanken og den magre Tanken, for ikke å snakke om den myndige Tanken, den skolerte Tanken og den Uskolerte Tanken. Alle er Tanker, og alle har de samme rettigheter. Neida, jeg mener Jada, soleklart, men der stopper ikke allheten. Verden er ikke kommet lenger enn at den har alle tankene i samme opphav. Tankene flyter om hverandre i det samme rommet, i den samme luften, i den samme Hemmeligheten og i den samme Offentligheten. Forstå det den som kan - alt flyter og slik er det.

Dette er Jorda, men det er tusenvis ennå av andre varianter over samme tema. det er bare det at jeg orker ikke mer i denne omgang. Jeg kommer helt sikkert tilbake en annen gang, all den tid det er jeg som eier denne Bloggen. Den er min skravlekasse denne bloggen, den tar imot alt jeg kommer med av stort og smått, og alt annet imellom de to variablene. Ikke noe for lite - ikke noe for stort, sier den.  Slik er det og slik blir det!

Dermed endte denne reisen som jeg for et øyeblikk siden ikke så for meg hvordan den kunne stoppes, så uendelig travelt som den hadde det med å rekke over alt mulig som egentlig kunne finne sin plass mellom radene i hva som helst.  Men nå har jeg funnet bremsesystemet eller rettere, nå er det installert og da skal det brukes - ikke til bråstopp så alt ender i en krok, men til en sånn vanlig sigende stopp som en ser fra tid til annen når hattebremmer holder i rattet.

Fortsettelse følger helt sikkert eller kanskje eller vent å se ...

Tukate

fredag 14. august 2015

Hurtigere vibrasjoner ventes ...

Nå i september 2015 skal vibrasjonene øke betraktelig, sier SaLuSa, og antyder samtidig at dette vil ha innvirkning på oss i større eller mindre grad.  Alle vil uansett føle seg oppløftet på en måte.

Messages from Spirit by Mike Quisney 

Tukáte

Ikke mishandle dyr - verken tamme eller ville

Med hvilken rett kan vi mennesker herje med både egne og ville dyr, som vi lyster?  Tar vi oss tid til å tenke oss om, så vet vi at vi ingen rett har til dette. Fra gammelt av ble dyr ofte brukt i arbeidssituasjoner som for dyra var veldig belastende og stressende og en direkte plage. Ingen brydde seg om at dyra hadde liv og dermed opplevde de sin situasjon med smerte, vanskjøtsel og det hele. Dyra måtte holde ut til de stupte!

Men vi har eller hadde ingen rett på vår side til å gjøre dette.  Med dette som så mye annet - Mennesket - driver på etter egen vilje, med det resultatet at for dyra ble det mange tragiske situasjoner. Det blir kanskje ikke sett på som dyrplageri, men det er nettopp det det er. Stadig vekk tar vi fra dyr friheten deres og setter dem i situasjoner som for dem blir en tvangstrøye. Slik har vi holdt på i mannsalder etter mannsalder.

Iliuka snakker her om relasjonen mellom mennesker og dyr.  Det blir den harmoniske delen av dette bildet og det er noe helt annet.  I tillegg til denne relasjonen, så utnytter vi fortsatt dyr i arbeidssituasjoner som dyra knekker sammen under belastningen av.  Likedan forlyster vi oss med dyr hvor situasjonen for dyra blir belastende og gjør at de til slutt knekker sammen. Organisert veddeløp er en av de fornøyelsene som er drepende for dyra!  

Iliuka sier:

MENNESKER / DYR
"Er dyr mer primitive enn oss, eller er de bare annerledes? Har menneskene en høyere/viktigere posisjon i universet enn dyrene? 

Der vil ei måles så, for hva vil et menneskebarn gjøre om der ei fantes nogen dyr? Der blev trist. Om der så var et dyr og ei noget menneskebarn, hva skulle dyret så gjøre? Der blev trist. Alt er en mangfoldighet for at skape gode relasjoner, om der så er pelsvesener der bliver utkastet, om der er pelsvesener der ei kan komme inn, så er alt Himmelriket. Og så vil den óg se, at dyrets ånd er stundom alt klokere enn menneskebarnet. ‘Dolphins’ lever en høyere frekvens i himler enn hva menneskebarnet gjør. Der finnes spesifike ‘monkeys’ der lever i alt større gruppeforståelser enn hva menneskebarnet gjør. Der finnes óg dypere tanker i menneskebarnet der ennu ei er brakt til den fysiologiske overflate, og den mentale strøm. Konu Ekatah." (110315)

Det skjer nok en del som 'går oss hus forbi' !

Nå skriver vi, 14. august 2015, og er altså i siste halvdel av dette året.  For 12 år siden hadde jeg en nedenstående drøm som jeg egentlig ikke kan se har vært av noen betydning, men jeg er helt åpen for at jeg ikke ser hva drømmen meldte.  I 2003 viste også lysende ildkuler seg på Himmelen og akkurat i disse dager skrives det igjen om lysende ildkuler på Himmelen.  

Så over til 2003 ... :   Denne drømmen ble drømt natt 31. juli 2003, og har siden ikke blitt innfridd av noen besøkende såvidt jeg vet.  At drømmen ikke var 'bare' en drøm, det vil jeg tro i det lengste.  Nå når lysende ildkuler igjen viser seg på Himmelen, er det iallefall fritt fram for enhver tanke å tro hva den vil.

"En merkelig drøm, eller ... ."

"Datoen er 31. juli 2003, klokka er morgen/tidlig formiddag.  Jeg sover i senga i underetasjen.  Så banker det hardt på soveromsdøra, tre harde dunk.  Jeg forventer at noen kommer inn, men nei, ingen kommer. Så sier jeg ganske høyt. Kom inn. Ingen respona.  Jeg går ut av senga, åpner døra og der er det ingen.  

Så må vedkommende allerede ha gått opp trappa og avventer min oppvåkning der oppe, tenkte jeg.  Dermed går jeg opp trappa så raskt jeg kan og spør litt høyt mens jeg går;  Er det noen her?  Helt tyst.  Vel oppe, finner jeg rommene tomme for besøkende.  Alt er urørt.

Fra kjøkkenvinduet kan jeg se rett over til nabohuset, som nettopp har fått nye eiere. De gamle eierne var svært ryddige, så der var det ikke en tanke engang, som ble slengt tilfeldig rundt!  De nye eierne har en annen strategi og lever mer etter prinsippet; frimodige ytringer.  

Fra kjøkkenvinduet ser jeg ei dame i rosa regnfrakk som står avventende under en paraply ved naboens veranda, mens regnet høljer.  Jeg vinker til henne.  Hun var mistenkelig lik min datter.  Men nei, vedkommende ser tydeligvis ikke mine vink etter oppmerksomhet.  Sukk ...

Alt var så livaktig, så i min sjel var det ikke tvil.  Jeg gikk ut på trappa.  Jeg trodde nesten at ytterdøra skulle være ulåst, men nei, den var låst.  Vel ute var alt som det pleide å være.  Jeg holdt kontakten med vedkommende under paraplyen, men hun viste ingen tegn til kjennskap med meg ... 

Vel inne måtte jeg se på denne damen en gang til, og da kom et annet bilde sakte, men tydelig fram.  Damen med rosa regnfrakk, var i virkeligheten en smal skuffrekke stablet i høyden.  Paraplyen var ei skuffe plassert litt på tverre øverst.  Hva betyr alt dette, tenkte jeg. Ingen datter, men skuffer?

Jeg så skuffene helt klart fra vinduet nå, og til og med beslagene kom tydelig fram.  Det begynte å bli en smule morsomt, sjøl for meg som ikke kunne slippe dette helt soleklare synet drømmen hadde vist meg. Hva betyr alt dette, som er så overbevisende på alle vis. Jeg ringer min datter ...

Hun var tydeligvis ikke innen hørevidde.  I tankene, så jeg henne allerede på heimtur.  OK.  Jeg måtte vente. I ventetida setter jeg meg ved mac'n, for å lese innkommende post.  Den nye tida er på glideflukt mot oss mennesker nå, og er her øyeblikkelig.  Den kommer som en dalende ørn ...

Har jeg sett inn i noe som skal skje i nærmeste framtid?  Er det et forvarsel om noe som kommer?  Når jeg nå kikket opp mot naboen, er det ikke tvil om at damen er blitt omgjort til skuffer etter ganske kort tid.  Det var skuffer, og jeg følte søsterskap med skuffene der og da.  Skuff på skuff ...

Sånn er livet, sier vi, men livet har mange ansikter det!  Ett av dem befinner seg inne i datamaskina foran meg.  Der har jeg en mannsstemme som teller timer.  Siste gangen i dag, sa han, "det er fjorten timer igjen". Igjen til hva ...?, tenker jeg. Om jeg ser det i sammenheng med såkalte drømmer, gjør det en forskjell?

Spenningsmomentet er på topp i dette huset, det er aldri kjedelig rundt meg.  Noe utenom det vanlige skjer alltid, men det lar seg forklare.  Og jeg som må finne forklaringer på absolutt alt!  Hvordan skal dette ende?  Er det en utvikling, eller er det en innviklet avsporing. 

Dette vil jeg gjerne vite. Svarene etterlyses.  Send alt som ilpost ...  Jeg venter i spenning på neste trekk.  Nå har jeg vært borte fra mac'n en stund, så nå venter jeg bare på at stemmen skal komme tilbake med tellingen sin.  Jeg stålsetter meg, jeg vet aldri hvor lang tid jeg har til disposisjon ... ."

Tukáte

torsdag 13. august 2015

Iliuka svarer ...

Iliuka kan svare på alt mulig og umulig - Iliuka vet alltid fordi Iliuka har svært god oversikt over alt vi måtte finne på å stille spørsmål om.  Iliuka er allvitende.

Her kommer spørsmål om Menneskets  EGO - og om vi trenger dette EGOET  i den Nye tida?

Trenger vi ‘ego’ i den nye tiden, og hvordan er et balansert ego?
I:  "Der er igjennom gjenoppdagelser av det sanne ego der skaper sådan en annen opplevelse óg av sine omgivende medmenneskebarn. Hvorledes der skapes en empatisk balanse, er igjennom hvorledes den betrakter nødvendigheten av egoets tilværelser. Hva den så forfyller sitt eget selv med, er óg til at forgylle sine omgivelser. Således er der forpleielser av ego. Det er viktigt for alle livsvesener. (141214)"

Tukáte

Hvor er svaret jeg etterlyser

Er verden kun luft og noe vi kaller himmel når luften er langt nok borte - og den  bli kalt noe for å skille det ene fra det andre. Er dette hele verden?  Vi kan spørre til vi blir blå, men ingen vet noe eksakt svar på et slikt spørsmål - alt er bare synsing. 

Som regel er alt bare synsing når det gjelder mennesker nettopp ankommet fra 3D. De har vært i 3D og kan ikke noe for at taket var så lavt dér i gården.  Det var kanskje en bakgård også, for alt jeg vet.  Kanskje er 3D en bakgård!  Ja, nå tror jeg at det er slik.  

Bakgården 3D kan vi kalle den, og jeg spør med det samme;  Hvorfor måtte vi leve i så uendelig lang tid i denne bakgården? Hvorfor? Jeg får nok ingen svar som vanlig, men jeg gir meg ikke - får jeg ikke et svar fra noen andre må jeg finne det på egen hånd.

Var vi så oppsatt på å bli helprimitive, så til de grader primitive at vi nærmest var hakket før vi kravlet på alle fire hele 3D-livet. Når vi vet at vi kom fra det fullt utviklede vesenet, så slår det jo meg at vi måtte ha et sterkt mot for å ta på oss denne kjempeoppgaven.

For er du først fullt utviklet, så kan det ikke være så lett akkurat å bare si, pytt sann og JA, til et slikt spørsmål som ble forelagt oss. Vi var sikkert vitebegjærlige og ønsket å tøye våre egne grenser, men godt gjort er det likevel. Visste du hva du sa JA til?  Ikke jeg heller.

Men vi har sikkert turnert det på denne måten. Vi var jo så utviklet at vi kanskje ikke trodde det var mulig å tvinge det samme vesenet (meg/oss) til å bli så under alle mål primitive igjen. Vi er EN hører jeg jevnlig, men hvordan kan vi samtidig være mange milliarder?

Det finnes ikke noe svar på dette spørsmålet heller.  Verden er full av ubesvarte spørsmål, det finner vi fort ut hvis vi tenker oss om litt nå og da. Ingen har greid å besvare alle de spørsmål som dukket opp i den ene generasjonen etter den andre. Alle stilte spørsmål.

Ingen kom med svar!  Hva sier det om oss?  På tide at vi blir fullt utviklet igjen, så vi er i stand til å svare på våre egne spørsmål i det minste.  Men må vi vente stort lenger på denne nye utviklinga, så vet jeg ikke hva jeg skal tro.  Hva er det vi venter på nå da?

Fortsettelse følger om det er meningen.

Tukáte

onsdag 12. august 2015

SKEISERENN (Olav H. Hauge)

Du startar i lag med storskridaren.
Du veit du ikkje kan fylgja han,
men du legg i veg
og brukar all di kraft
og held lag ei stund.
Men han glid ifrå deg –
glid ifrå deg, glid ifrå deg –
Snart er han heile runden fyre.

Det kjennest litt skamfullt med det same.
Til det kjem ei merkeleg ro yver deg,
kan ikkje storskridaren fara!
Og du fell inn i di eigi takt
og kappestrid med deg sjølv.
Meir kan ingen gjera.

 Frå Dropar i austavind, 1966

søndag 9. august 2015

Noen Tanker fødes for å ...

Noen tanker fødes for å føres videre ut i den store verden for å skape en Nyvinning, andre tanker for å forsvinne igjen etter en tid. Et Menneske er alltid landingsplass for en flyvetanke på luftetur. Tanken slår seg ned, kikker seg om på hvilket landskap den har dumpet ned i. Ser det bra ut, slår Tanken seg til ro en stund og går litt rundt for å gjøre seg kjent. 

Lukker opp dører og lukker igjen dører, samt gjør seg opp en mening om landskapet som helhet. Hva er mitt ærend her, tenker Tanken, og ser seg rundt.  En dør står allerede på gløtt og Tanken kikker inn som tanker gjerne gjør. Da observerer Tanken at det nettopp har vært spørsmål etter dens nærvær, uten at noen av de tilstedeværende kjenner denne Tanken som kun er på luftetur.

Eller kanskje heller en liten inspeksjonsrunde, kan vi kanskje også kalle det. Det er slik nye tanker plukkes opp og blir kjent for den store verden.  Nok om det, Tanken griper tak i et dørhåndtak og skyver døra helt opp og der oppdager den, at nå er den klar til å stupe ut i det ukjente. Tanken trekker pusten dypt inn flere ganger, den benytter seg nå av de dypeste åndedragene den har lært.  

Så i et øyeblikks forvirring er Tanken allerede presentert for den store verden, den Tanken som vi nå kjenner og som rommer følelser for samling av slektsmedlemmer for å skape et Slektstre som skal vokse seg stort og fram og se dagens Lys sammen med mange andre ukjente greiner. For en berikelse, tenker Tanken, og som tenkt så gjort og med dette er verden beæret med et Nytt Slektstre.

Tukáte

onsdag 5. august 2015

Hva skjer med Kloden

Jeg leser noe som antyder at Jordkloden smuldrer opp! Med dette mener jeg at planeten holder på å løsne grepet i seg sjøl. Den ramler sammen! Den har ikke evne til å holde seg fast i seg sjøl lenger - den bare slipper taket rett og slett.  

Så bildet av et ras utfolde seg et sted i Kina nettopp. Det var mer enn talende. Bergveggen sto der som den hadde gjort i tusenvis av år, men plutselig kommer det eksplosive steiner ut av berget - en foss av store og større steiner. 

Hele bergveggen gikk i oppløsning. Den bare ramlet ned, den orket ikke å stå der stiv og strunk som en militær lenger - den ga seg ende over. Noen kinesere som var der for å se hva fjellet holdt på med - bare brølte av angstfylt latter.

Vi vet at Jorda skal være planet også i fortsettelsen, men hvorfor går den da i oppløsning nå?  Er det enkelte deler på denne planeten som ikke skal bestå mer? Jeg finner dette merkelig, men det har jo et svar et sted. Gaia!  Hva skjer?

Vi leste jo nettopp foran her, at Kjærlighet kan flytte fjell. Er det Kjærlighet som utfolder seg kanskje?  Driver Kjærligheten med bergverksvirksomhet også ...?  Kjære Gaia!  Føler meg på gyngende grunn nå, men er det slik ...?  Åh, det gynger ...

Hvordan blir det å holde et optimistisk syn i slike tider da ...?  Det er ingen som vil åpne latterdøra lengre hvis hele kloden åpner grepet som har holdt oss her i mannsalder etter mannsalder. Hvor var kvinnene forresten under mannsaldrene ...?

Spørsmålene tårner seg opp i systemet. Hvorfor stuper fjell og hvorfor sprekker fjell og ramler ned fra store høyder - og kvinnene ...?  Det er som om noen ikke orker mer, men bare slipper det taket som har holdt i tusenvis av år. Noe vil ikke mer.

Vi har fjell i Norge også som hiver seg i sjøen på samme måten. Bare kaster seg uti. Plutselig - uten forvarsel. De veiene som nå er dekket av rasende steiner og jord - der har jeg kjørt mange ganger uten tanke på iltre utspill i fjellsiden. Jøss!

Tukáte

tirsdag 4. august 2015

En verden i venting ...

Alle venter vi på noe som regel, små barn venter på at de skal blir større, store venter på å bli noe Stort, dra ut i verden, eller feire seg sjøl med medaljer i edelt metall, andre vil bli ferdig på skolen, noen vil begynne på skolen, noen vil bli innlemmet i militærets rekker, de vil kommandere, osv osv ... !

Poenget er klart forlengst, alle skal bevege seg et eller annet sted, til siden, opp, rundt eller bakover, samme hva, en bevegelse venter og det skaper nye følelser og forventninger av en eller annen sort. Vi mennesker lever liv som går ut på å vente på noe, på noen eller på ingenting, eller ... !

Vi fødes og legges øyeblikkelig i ventemodus i en eller annen usynlig skuff.  Som små er det alltid noen større rundt som ordner denne livets umulige floke, ventingen i lange baner og på kryss og tvers, og ... vi vokser oss inn i denne floken og kommer aldri ut av den igjen. Vi lever for å vente ... !

Tenk over dette og du ser øyeblikkelig at livet har vært en evig venting, en venting som holder liv i livet!  Uten denne ventingen i hytt og vær ville livet vært - kanskje ikke levelig, ikke bare rent praktisk, men også intellektuelt - uten forhåpninger, uten spenning, uten glede, uten forventning osv. !

Ventingen er som en sokkel, oppe på denne sokkelen kan alt settes eller legges av det som skal vente litt eller mye.  Her er livet i sin stillesittende form, men så snart vi setter noe av dette i spinn blir det liv!  Livet ruller ut fra sokkelen og ut i verden. Sokkelen har mye liv å ta av, snart ruller et nytt ...

Livet er uendelig evig, men vi har innrettet det slik at vi kan snakke om korte eller lange liv.  Praktisk det, for så har vi noe å snakke om! Ikke sikkert vi skal drive med denne snakkingen heller, fordi vi kommer ikke snakkende til Moder Jord, så hvorfor skal vi da lære det som skaper så mye støy ... ?

Det er noe overilt som muligens har skjedd, vi har provosert fram noe som var helt unødvendig. Kan noe av dette reverseres, settes i en annen stilling nå i ettertid, kan det kanskje avvikles eller skal det gjøres ferdig som tenkt?  Det er ikke godt å si hva som er riktig, vi lar det sjøl finne sin form.

Det mest spennende er å se hva framtida har i ermet til oss - vi har ikke noe å by på siden alt flyter.  Noe blir det sikkert som utkrystalliseres og det er ikke sikkert vi må vente så lenge heller, det er det beste. Vi venter i spenning på hva den  Nye Tiden har å oppvise, nå må det skje snart!

Tukáte

søndag 2. august 2015

Eifeltårnet stikker seg fram også - ikke bare opp!

I en kanalisering jeg fikk for en tid siden, kom Eifeltårnet klart og tydelig fram. Det fulgte ikke med noen forklaring på hva det skulle forestille, så jeg undrer fortsatt på det - Eifeltårn, Eifeltårn, hva ville du meg?  

Et tårn gir oss jo mulighet til å klatre til topps!  Var det et lite hint i den retningen, eller var hintet mer innrettet i forhold til å fortelle meg at jeg allerede er som et tårn i alternativ forstand. Et fyrtårn kanskje ...?

Jeg ønsker å vite hva tårnet skal si meg. Jeg venter på svaret som jeg håper kommer inn og klart gir seg tilkjenne.  Jeg tror mest på min egen funksjon som fyrtårn for andre søkende sjeler i denne tida. 

Eifeltårn, Eifeltårn, hva sier du nå?  Stemmer det jeg tror eller er det bare vås? Hvordan vil du formulere deg for ikke helt å ta nuven fra meg. Jeg tåler en støyt, misforstå meg ikke, men det er noe med funksjonen.

Året 2015 er året for magi og mirakler, sier Mahala. Datoen 3. august vil gi oss et vendepunkt som vi ikke forstår før vi er i ettertenksomhetens energi. Det har med den økonomiske utfordringen å gjøre.

Så kan vi alle tenke over vår egen situasjon med hensyn til både økonomien og andre vendepunkter i våre egne liv. The Lions Gate er ferdig 8. august 2015, som blir 8 - 8 - 8. (2015 har tverrsummen 8).  

Tallet åtte er et av tallene til Gudinnen, sammen med 5 og 13.  Venus er planeten til Gudinnen, og Venus er forbundet med tallene 5 og 8 på grunn av sin bane gjennom vårt solsystem som ender i en femtakket stjerne.

Tallet 13 er forbundet med vår egen sol og betraktes som et gudinnetall!  Jorda er den åttende planeten i Pleiadenes stjernesystem.  For noen spennende tider vi går i møte.  Snart lever vi kun i Kjærlighet!

Og kjærlighet kan flytte fjell!  Kjærlighet er dessuten limet som holder Universet sammen. Med Kjærlighet går vi inn i (Unity) Helhetsbevisstheten.  Forenet står vi. Fordelt faller vi.  Valget er vårt. I Kjærlighet er alt bra. Vær Det!

Tukáte - med hjelp fra Mahala!

En Himmel full av regn ...

Jeg sovner lørdag kveld 01. august 2015, rundt halv tolv og våkner igjen etter et par timer omkring halv to natt til søndag 02. august 2015.  Dette er i grunnen ikke merkelig, men det rareste var at himmelen var helt bekksvart og det så nærmest ut som om den var et svart gap. Jeg så en stripe lys nederst ved havkanten. Er det de "tre døgnene", tenkte jeg, der jeg lå i halvvåken tilstand og så ut. Så gikk jeg ut av senga og bort til vinduet og der så jeg med egne øyne at himmelen så ut som om den var forsvunnet og det som var igjen var et stort belgsvart teppe trukket over det som før hadde vært en himmel. En lysstripe nederst ved sjøkanten var det eneste. Merkelig. Merkelig var det også at jeg skulle våkne akkurat i tide til å se dette.

Mens jeg gikk rundt og forvisset meg om at himmelen var som sunket i havet over alt, så gikk jeg til sengs igjen.  Kikket ut igjen på nytt etter en stund, og der holder himmelen på å komme til syne slik jeg har sett bildet tidligere.  Himmelen kommer fram ovenifra og nedover. Det bekksvarte skylaget fordrives av en lysere blå himmel - tross nattemørket! Et underlig skue, men fint på samme tid nå når det ikke har mystikkens skjær over seg lenger, men holder på å normaliseres. Da kjenner jeg meg igjen oppe i skyene - slik skal det være! Jeg puster lettet ut, men hva er det som har skjedd? Har det noen forklaring? Jeg finner ingen forklaring nå på dette nattlige fenomenet som jeg bråvåkner for å få oppleve, rett etter at jeg har sovnet.

Av og til skjer sånne rare situasjoner som klippet ut av en annen virkelighet og satt inn her for å lage en helt ny vri. Det er morsomt å følge naturens mange forunderlige hopp, enten det er dag eller natt. Ordtaket sier; "Ingen vet hvor haren hopper", men jeg tror ikke det er så mange som vet hvordan Himmelen over oss tér seg heller fra tid til annen. Jeg er glad for at jeg fikk oppleve akkurat dette nå - for noe må det bety på litt lengre sikt, tror jeg her jeg sitter. Så kan jeg bare fortsette å spekulere på hva det betyr. Når jeg ser ut i natten her jeg sitter og skriver nå, så ser jeg en tverrstripet himmelrand nederst mot havet - ikke alt mørke er forsvunnet ennå. Snart er det nok bare mine minner igjen av denne mystiske natten.

Takk både til himmel og hav for en bevinget stund. Min fantasi hadde vinger og brukte begge godt da det var på det mørkeste og mest mystiske rundt meg nettopp. Jeg ante ikke i min villeste fantasi hva det var som holdt på å brette seg ut foran meg - var det de tre dagene og nettene jeg hadde hørt Iliuka svare oss på når vi med store øyne spurte hva de tre døgnene skulle forestille? Vi hadde lest om de tre flere av oss, og øynene ble ikke mindre av at det var flere med samme merkelige nyhet inside. Vi slo oss til ro med at det skjer nok ikke i vår tid, dette!  Men ingen "vet hvor haren hopper", plutselig kan den sprette opp rett der du befinner deg!  Like plutselig kan den forsvinne på lette bein, mens du står igjen og måper.

Tukáte