Idag er 1. mai 2015, og her står det meste av elektronikk i stampe - igjen! Lite eller intet virker - det meste er mer eller mindre kjørt på dunken av seg sjøl. Faktisk! Mac er brukbar til å skrive på, ellers står alt i stein. Det har vært kun små tiltak fra min side før alt har lyst irriterende blått eller ditto rødt. Det tyter fram på de mest forunderligste steder hvor jeg ikke kan vise meg mer. Jeg visste ikke at det var noen åpning for lyskasting, uansett farge derfra, men idag er det i allefall det! Jeg fryser, jeg vemmes og jeg er helt utslått, føles det som. Jeg tar meg sammen, på den måten, at jeg tenker det jég mener er fornuftige tanker. Da kommer den store roen og jeg venter på neste tegn og hva tegnet har å by på og om det kan tydes. Så er det å begynne forfra igjen. Noe betyr alt dette i allefall.
Vi går jo og venter på de store åpenbaringer - alle som en, så da er det kanskje ikke så rart om energien er i ulage rundt om, for å si det altfor pent. Jeg ønsker ikke denne uforståelige seigpininga som bare intensiverer og intensiverer rundt om. Og hvorfor ditt og hvorfor datt? Naboene bygger på husene sine som om ikke noe er inntruffet. Det er det vel heller ikke der i huset, nei, det er mitt hus som NÅ er utsett som modell - det som foregår her nå det kommer snart til dere også, sier det liksom. Men vet de hva som foregår her da? Det er jeg overbevist om at de på en eller annen måte har en peiling på. Slik fungerer dette nemlig. Det vet å gjøre seg bemerket på de mest forunderligste måter. Kreativt utført er det i alle fall. Jeg snakker om 'de' og 'dem' som om det er kjente typer, men det er det ikke!
Jeg kjenner ingen fra dette kompaniet. Det kan godt hende at deres ankomst er slik at de ikke vises, men bare går rundt og dytter borti oss, viser skyggen sin eller trekker oss i håret - eller på annen måte fanger oppmerksomheten. Jeg vet det ikke har vært så alt for mye variasjon tidligere, så hvorfor framstår noe så tilsynelatende uskyldig og tilfeldig sammentreff så variert og så planlagt? For dét må det være, det har jeg en klar fornemmelse av. Det er både uskyldig, tilfeldig og planlagt på samme tid. En akrobatisk øvelse som bare spesialister greier. Så det var på denne rare måten det skulle komme fremmede fra 'Langtvekkistan' altså! Kanskje er det oss som har en blogg og kan å formidle det vi opplever, som er i fokus denne gangen. Nå er det som om det kommer en delvis forklaring om ikke annet.
Men, kanskje har de vært her i mange år allerede, kanskje alltid? For jeg har vært ute for varierende vage opplevelser i mange, mange år allerede. Jeg har alltid tillagt det å være tilfeldighetenes spill, men det har det kanskje ikke vært! Jeg føler meg sikker på at alt kommer for en dag når alt er blitt åpent og vi har ønsket de vi venter på - velkommen og vi fortsetter å omgås som vi alltid har gjort her på Jorda - kontakter hverandre med ujevne mellomrom og formidler små og større hendelser til hverandre. Dette året er da et avvik fra andre år, er det ikke fler som har den oppfatningen? Det må det være, det er bare det at vi tror det er tilfeldige sammentreff av mange små hendinger i hverdagen, men ...? Egentlig så har vi vel blitt advart for lenge siden om at mye rart og uvant vil inntreffe når vi skal møte våre ukjente venner.
For en vinter vi har hatt også f. eks. - med sommertemperatur ute så godt som hele året. Utenfor huset her har det blomstret i blått og rødt lenge, som om det skulle være en god gammeldags sommer forlengst. Blomstring så tidlig her har ikke skjedd før, ikke så lenge jeg har bodd her og det er noen år nå. Nå er det slik som jeg beskriver, og det fryder jeg meg over og det samme gjør sikkert alle andre som ser dette vidunderlige blomstrende opptrinnet. Jeg har lest ett eller annet sted, at det er bortimot et privilegium å få være her på Jorda akkurat nå - alle er vi der vi skal være og det til riktig tid - og ikke bare det - nei, resten får komme etter hvert! Tenk på det! Men er dette bestemt på forhånd, så er det ikke annet å gjøre enn å vente og se hva mer som slippes ut av forundringens sekk - for dét vil bli utdelt til oss alle!
Avslutningsvis vil jeg bare be dere alle om å ha øyner og ører og forøvrig alle sanser vidåpne for å ta inn smitt og smule av dette forundringsteppet som kommer dalende ned og holder på å legge seg over oss. Se det kommer dalende og snart omslutter det både oss og resten av verden! Stilig! Så fine farger som dette teppet har - det er farger som er vid underlige og har ikke vært vist på Moder Jord før, men nå er det tillatt å nyte synet. Deretter er det bare å be full bevissthet ta plass på scenen og deretter igjen er det vel litt administrering av hvor vi skal ta turen alle sammen - hvilken planet som tilfredsstiller hvilke ferdigheter og videre i den duren. Det siste jeg antyder her nå, er ikke noe som vi egentlig trenger å ha så store bekymringer for - det ordnes av seg sjøl - tenker alt er klart allerede i dette sekund. God Tur.
Så må jeg bare skrive litt om hva som skjedde på tampen av dagen idag. Forsåvidt ikke så merkelig all den tid jeg har opplevd det mer eller mindre hele tida, men altså; hele huset ble koplet fra alt som het strømnett og denslags jordisk tøys. Det resterende som tidligere hadde fungert for halv maskin i lengre tid, ble nå totalt lagt øde og koplet ut. Med god hjelp fra en kyndig datter ble alle skavankene som plutselig haglet rundt meg, rettet opp, og nå fungerer alt sammen igjen - så lenge det varer.
Tukáte