tirsdag 29. september 2015

Så enkelt er det sett fra Iliuka's perspektiv!

I denne tida hvor Putin og Obama driver sitt spill for åpen scene, er det godt å holde seg til den kloke Iliuka sine ord.  Iliuka spiller ikke, enda han kunne brukt hele verden i større utstrekning enn de'herrer overkinkadorene i Amerika og Russland gjør.  At det skal være nødvendig for de to å spille på denne strengen nå, det er utrolig det!  

Skjønner og forstår de ikke noe lenger?  Vi er ikke så lettlurte som tidligere!  Vi kan både å tenke og å forstå, så vi trenger ingen hjelp til det.  Har forresten aldri hatt behov for det heller, men slik har krigsherrene definert oss.  Putin dra heim og ta deg en lur, heller enn å være der du er!

Iliuka:  "Der er viktigt at den ser alt i transformasjon på sin Jord."

Iliuka mener at vi;  "Skal se alt av det som skjer som transformasjon og ikke la redselen ødelegge noe. Når menneskene står på tuppa og er villige til å kaste seg utfor hvor som helst og hva som helst av redsel over det som skjer, mange ganger.  Da skal vi bare se alt som en liten forandring som skjer på Jorda!   Enkelt og greit." 


Og videre sier Iliuka;  "Der er viktigt óg at den ser alt er der den harmoni der er for den store galaktiske systemer,  -  ei efter hva den selv søker,  -  ei efter hva den mister for tålmodigheter,  - ei efter hva den jager efter.   Alt er der timeligt efter synkroniteter der finnes i Universum." 



Iliuka fortsetter:  "Således skal den frydes over alt hva der tilkommer, når der tilkommer.  Der gavner intet at jage efter noget.   Alt er.   Således er der i stunder menneskebarnet våger at være. Tilstedeværelse i nuets omfavnelse.   Og at våge at kjenne den guddommelige inspirasjon der alt fins i alle;   óg i sine fiender;   óg i andre rikers fiender. 



Iliuka videre:  "Se Moder Jord lik en helhets tanke.  Det vil være til avhjelpelser.  Om den så tilfører en vibrasjon av kjærlighet for sitt selv,  så spreder den óg kraften til sine omgivelser på andre deler av sine klode.  Om der er for klodens senter;  om der er for klodens ytre,  så er der óg påvirkeligt for hele galaksen." 



Til slutt sier Iliuka:  Holde ei så meget fast i tanker ikring søkende efter andre stjerners systemer, for galaksen er hel.  Og den intergalaktiske frekvens har ei nogen limit.  Der er så tilstrekkeligt at se stjernenes funksjoner. 


"Dog lyset skal den bære i sitt selv.  Våge at være i stjerneglødens kraft.  Våge at være i solens bevissthet.  Våge at være til stede i La Luna.  Alt er der en bevissthet.  Være således i bevisstheten og lik menneskebarnet forvalter sitt liv."  

Iliuka avslutter med:  "Bære fred i hjertet og våge i kjærligheten at se." 

Konu Ekatah (071014)

Tukáte

søndag 27. september 2015

UTVIKLINGSPROSESSEN - I AM THAT I AM

JEG ER DEN JEG ER

Denne fantastiske utviklingsprosessen og all annen skapelse er nå igang i hele dette universet.  Alle dimensjoner over/under inneholder en uendelig mengde felt eller stadier av bevissthet, fra et nesten totalt stadium av ubevisst oppmerksomhet av selvet til det ultimate stadium av absolutt oppmerksomhet, I AM THAT I AM. 

Den menneskelige intellektuelle tankeprosess må utvikles utover språkets begrensninger. Det finnes store mengder med informasjon som venter på menneskeheten via inspirasjonen. 

Oppvåkningen av selvet fra en ubevissthet av væren er et av de mest dramatiske steg i menneskehetens utviklingsprosess. For å bli sjølbevisst, må vi lære å leve i øyeblikket, eller nå’et. For å få erfaring og visdom må vi tenke på hva vi vil huske, hva vi vil bevare i minnet. 

Den ubevisste sjøl-personen driver tilfeldig gjennom livet uten tanke på konsekvenser av handlingene, tilsynelatende kastet tilfeldig rundt. Vi må utvikle våre intuitive evner for å motta visdommen fra det Kosmiske Rådet av Lys, sier Ronna Herman.

Det er et likt antall underunivers med Mor/Datter kvaliteter og egenskaper i en lederrolle, mens Far/Sønn egenskapene tok en sekundær posisjon. Universet kunne vært kalt et univers med store og unike mangfold?  Det ble skapt som et univers-itet for læring for dere, Stjernefrøene fra Omniverset.

Fra Essensen inne i Mesterkjernen av Kosmisk Bevissthet (nevnt ovenfor), ble det skapt et bestemt antall underunivers innenfor dette universets hele med både feminine og maskuline egenskaper, dyder og kvaliteter av Guddommelig Lys i perfekt balanse og likhet.

Det ble skapt som et univers-itet for læring for dere, Stjernefrøene fra Omniverset. Nødvendigvis, uansett ble ubestemmelige variasjoner og mangfold i Skapelsen laget, slik at Skaperen kunne eksperimentere med ubegrensede variasjoner av SEG SELV.   forts.


Les Ronna Herman her:   Norwegian

fredag 25. september 2015

Det Galaktiske menneske trer fram - makten skifter eier

Velkommen til Galaksen - i våken og bevisst tilstand!  Tenk at dette skulle være vår oppgave på Jorda, nemlig å lede menneskene over til et galaktisk liv.  Til lykke med ny tittel alle sammen!  Se for deg 'oppvåkninga' komme innover oss, på størrelse med en enorm ørken!  Det er oss - menneskene den har i sikte.  Det er vår nye tittel som kommer, kan vi si.  Lukk øynene og trekk pusten dypt, velkommen kjære Galaktiske menneske!

Hittil har vi gått hånd i hånd med erkeengelen Mikael som guide, rundt oss har det vært fullt opp av andre veiledere og veifarende.  Alle har vi et stigende potensiale i oss og vi vet med sikkerhet at vi går mot en gyllen framtid.  Kampen er utkjempet og vi vant. Vi vant verdensherredømmet som var den nøtten som kulle knekkes. Vår motpart klamrer seg fortsatt til et håp som ingen levetid har.

Veien til Oppstigning er pyntet med indikasjoner på endringer i fleng. Det 'Mørke' som fortsatt henger igjen, er det som er sterkest overbevist om at seieren kan hales iland.  Dette er en overbevisning som lett rives ned etter som tapene de møter lyser dem i øynene.  Noen av oss - de mest lysfølsomme - kjenner seg ledet av Lyset etter hvert som de høyere energiene gjør sin innvirkning.

Naturen utvikler seg i samme skala - du vil beundre skjønnheten som bare blir sterkere.  Fargene blir mer levende og uttalt, sangfuglene avslører herlige sanger. Det mest iøynefallende vil være rensligheten og det nye utseende over alt.  Dyr vil bli tamme og ikke lenger være aggressive eller rovdyr slik vi kjenner dem. Tamme dyr, som hester, vil opptre ennå mer intelligent og vil snakke med menneskene gjennom tankens kraft.

Det samme gjelder for kjæledyr som hunder og katter, mens de ville arter vil flyte inn i en gruppesjel.  Alt vil skje til rett tid, og oppstår det noen forsinkelser så hører det selve prosessen til. Vi trenger kun å holde oss rolig uansett hva som skjer, eller hva vi møter på i denne perioden som holder på å slippe de gamle energiene. Det vil være en testing av tida.  På lengre sikt vil alt og alle slå seg til ro.

Tukáte



torsdag 17. september 2015

Vi bygger en ny verden

Vi er godt igang med å bygge den nye verden.  Anunnaki skal ut og bort fra menneskene - denne ryddeprosessen pågår for fullt.  Den må gå i sitt eget tempo - det har med menneskenes evne til å slippe de gamle tankemåter - det er der tregheten ligger. 

Dog, det går raskere nå likevel, tilvenningen til den nye bevisstheten går sin gang i hurtigere tempo enn i starten.  Anunnaki har forstått hvor hans rute ligger - han er slett ikke fornøyd med denne kunnskapen, men slipper lettere taket nå enn til å begynne med. 

Alt normaliseres smått om senn.  Før vi får kontakt med våre venner fra den Indre Jorda, så må Anunnaki slettes fra vår bevissthet.  De siste tjue åra har det stått en kamp mellom de siste med en begrenset bevissthet og de med evne til full bevissthet, men nå holder dette grepet på menneskene på å løsne.  

Mørkets dominans over menneskene er snart historie og foran venter en æra med fred og frihet.  Dette har vi ventet på så lenge.  Det har vært klart å forstå at krig og drapstanker snart måtte forsvinne fra menneskenes hjerner, men når det endelig kunne settes strek visste vi ikke.

Anunnaki nådde ikke sitt mål, han må dra med halen mellom beina og innse sitt feilslåtte prosjekt.  Nå er menneskene frigjort fra det som har holdt strupetak på dem i mange tusen år!  Nå lysner det og sola stiger opp over Jorda.  Aldri mer Mørk dominans.

Tukáte

tirsdag 8. september 2015

Det norske kongehuset er tredje dyrest i Europa

Ærlig talt, hvorfor holder Norge seg med et kongehus av den mest vanvittig, kostbare sorten?  Hvorfor har ikke folket i Norge uttalerett i dette spørsmålet?  Jeg bare lurer på hvor langt vi skal tøyes før strikken ryker?  Hva er det som gjør at vi, folket i Norge, skal være nødt til å punge ut milliarder.  Rundt regnet 300 millioner kroner årlig, til dette klovneriet.  

I hvor mange år har vi holdt på med dette uhyret? Naboene våre - svenskene - de bruker tre ganger mindre enn vi her til lands.  Er det norske kongehuset så kravstort?  Da haster det ennå mer med å få klovneriet ut av den nyere histiorien og over til den gamle og deres like der. Dette fordummende tullet kan vi ikke være bekjent av å holde på med lenger.

Både kongehus og kongelige virker som det de er - fortidslevninger!  Pakket inn i gullstriper, blanke biler og store hatter gjør de sine fortvilte forsøk på å holde verdigheten vedlike, men det blir jo deretter ... .  De vet så altfor godt hva folket egentlig tenker når de er ute for å lufte stasen. En annen morsom kuriositet er vinkingen til undersottene, men det er bare sporadisk.

Vinking og vinking, fru Blom. Det er heller en grebbing med hånden i luften, slik sultne fugleunger oppviser når de skriker etter sitt bytte.  Denne rollen er det MM har inntatt!  Er det rom for mer tulleri eller ... ?  Når MM liksom skal være kongelig og verdig og snakke til folket  samtidig, er det ikke gitt å forstå en døyt. Så hva hun sender ut er heldigvis ukjent.

Kongssønnen Haakon som før var en trivelig kar i sin framoverlente framtoning, han må nå spille overlegen han også!  Han må nemlig fra tid til annen forsvare rådyre utskeielser som ganske sikkert den sist ankomne inn i klovneriet forlanger - og det er til å bli brydd av - vi forstår han så godt. Dette og mer til tenkes det på, på undersott-nivå, om monarkiet i Norge!

Observatøren

mandag 7. september 2015

Nemesis

Idag kaller Adresseavisen Siv Jensen for kjerring - kjerringa som har tatt over for stømmen.   heter det ikke kjerringa mot strømmen, men strømmen mot kjerringa. Kjerringa er altså Siv Jensen i dette tilfelle, så det er helt klart.  Egoistiske Siv vil ikke ta imot flere flyktninger, men det vil folket hun prøver å bestemme over. De fleste partiene i Trondheim bystyre sier nå JA til å ta imot 2000 flere som rømmer fra Helvete til Friheten. Supert Trondheim!

Tenk om Siv var den som måtte rømme, og etter strabasiøse dager og netter kom hun til et land og i glede presenterte hun seg og sa at hun var så trøtt - "finnes det et rom eller en liten bit jord hvor jeg kan få sove ut," spør hun.  Nei, er svaret, ikke for deg. Vi vil ikke ha deg på vår jord - du må dra videre med en eneste gang. Forstått?  Kom deg avgårde og vis deg ikke her mer!  Ut ... ! Med det ramlet Siv ut i nattemørket og forsvant til en skjebne slik hun nå vil gi flyktningene.

Det er en Nemesis på vandring i alle land og til alle døgnets tider. Denne Nemesis er ivrig opptatt hele tiden med å veie - veie ord og gjerninger - tanker og meninger. Faller noe av dette ut i noens disfavør er det ordet og dasken - gjør som Nemesis sier, eller havne i vasken.  En grei ordning egentlig, men ikke når Nemesis stopper ved oss - deg eller meg.  Denne gangen er det Siv i  Frp som er den utvalgte. Hun har lært åling og snirkling av sin Mester, men hjelper det denne gang ...?

Tukáte


Demokrati snudd på hodet i Oslo kommune!

Hva slags lover og regler er det vi lever under her til lands?  Jeg tar utgangspunkt i saken mot en Rødt-politiker, som er oppe i rettssystemet akkurat nå. Leser et avisutdrag fra sakens første dag i retten, og må si jeg stusser over mye hva denne saken angår. For meg tyder teksten på at det er én rettsløshet som skal frikjenne én annen. Det er en svikt i demokratiet mer enn noe annet dette, og kan sammenliknes med når den blinde skal lede den halte.

Under alt dette surret ligger det kjensgjerninger som i beste fall gjør at en må stoppe opp for virkelig å minne om at her er det ugler i mosen så det forslår. Om det ved de kommunale institusjoner gjøres en feil i henhold til en beboer, så er det underlagt taushetsplikt for andre å snakke om feilen i ettertid ...?!  Om det blir snakket om den, så kan en misforståelse eller mistolkning av regelverket i beste fall bli rettet opp. Men her anlegger eieren, Oslo kommune, rettssak mot vedkommende som snakker!

Slik er det i Høyrestyrte Oslo kommune. Sies det noe om arbeidsforhold ved institusjoner for eldre mennesker her  i kommunen, så henger du i galgen før du får sukk for deg. Hvilken tankegang råder det her og hvilke hoder klekker ut slike lover og paragrafer, og hvordan tenkes det rundt rett og galt i denne kommunen?  Varierer paragrafene alt etter hvilket parti som sitter ved roret?  Blir dagene avgjort ved partikamper og er slike kamper anlagt på usaklighet som tillater alle midler brukt? 

Et annet spørsmål som sprenger seg på, er dette:  Er det verste med en sak som vedrører eldre menneskers ve og vel, at det blir offentlighet om den i ettertid - ikke at det skjer et eldre menneske noe som ikke skal skje? Hvilken moral er dette i så fall? Det verste skulle dog være at det skjer eldre mennesker noe som ikke skal skje, snakkingen i ettertid er vel for bagateller å regne. Eller ...?  Slike spørsmål burde vært oppe i rettssystemet, etter mitt syn. Ikke hvem som sier hva og hvilke ord som ble eller blir valgt! 

Eller er det slik at det viktigste i denne saken er hvilke partier som er i sving - i forhold til hvilke partier som sitter ved roret i Hovedstaden?  Er noen partier helt ufeilbarlige og rager høyt over andre? Er det slik Oslo Høyre ser på seg sjøl?  I så fall bør dette Høyrepartiet rydde i rekkene og det ganske ettertrykkelig. For alle oss andre, enn de som er tilsluttet denne H-gjengen, er det helt andre premisser enn forfengelighet, som gjelder !

Tukáte

tirsdag 1. september 2015

Hva lar vi oss fange av?

Leser litt her og litt der av alt jeg har rukket og tatt med på denne bloggen. Det er like interessant for meg som for en som er ukjent med alle skriveriene.  Jeg husker nemlig ikke hva jeg skriver fra tid til annen, så derfor er det som å lese det en fremmed har skrevet. Ikke helt da, for jeg husker mine egne ord når jeg får dem presentert fra den hvite flaten med den orange rammen.

Jeg tenkte egentlig å fortelle litt om denne skriveprosessen.  Lurer på hvorfor jeg ikke har skrevet noen bøker, men det blir ikke det samme på langt nær. Det er ikke en lang fortelling jeg har lyst til å sette på arket. Overhodet ikke.  Da blir prosessen for drepende - for meg - og interessen blir for vrien å holde ved like hele tida.  Nei, det må være kort nok til å holde på interessen.

Det ville vært trist for de leseglade om alle tenkte som meg, for det er en trygghet rundt bøker som nok mange blir fanget av.  Denne tryggheten har jeg også godt kjennskap til, men den er mulig å oppdrive hvor som helst den når du har det skrevne ord foran deg.  Det er ikke alltid det trenger å være ei bok som fanger interessen, det kan like gjerne være et kort ordtak eller andre vektige/prektige ord.

De gode gamle skriverne hadde denne evnen i stort monn. Var de heldige de kanskje, siden verden ikke var så utviklet ennå at den tok fra dem interessen og konsentrasjonen? De hadde bedre tid til å sette seg ned å la tanken dra sin egen vei. Eksisterer det bøker på andre planeter i universet, hvor en annen skrivemetode er tatt i bruk? Hvem kan svare troverdig på dette? Det kan Iliuka, tror jeg.

Jeg har presentert Iliuka andre steder i denne bloggen. Den som leter finner det nok, spesielt hvis de ber Iliuka om å vise seg hvor det står!  Ingen aner hvor virkningsfullt det er å ha Iliuka med seg på denne ferden på den Blå Planeten! Vi er ute på en tilfeldighetsreise på en planet som driver rundt og rundt i en bane ute i universet et sted. Kanskje ikke så tilfeldig egentlig, men det virker i allefall slik.

Men akkurat nå skjer det noe på den blå planeten hvor jeg oppholder meg - ikke så viktig, men viktig nok i dette øyeblikk så derfor stenger jeg for denne gang, men lover å komme tilbake enten før eller senere. Vi får se hva det blir til jeg har ikke noen plan for hva som skal skje - det som skjer det skjer - og jeg kan dessverre ikke si deg mer.  Hei så lenge - ha det ha det - jeg må løpe.

Tukáte