Vi er åndelige vesener med menneskelig erfaring - ikke omvendt.

Vi har vært på Jorda som en slags orienteringsløpere uten kompass og stedssans, uten hukommelse og med bare vage følelser vi kunne kalle livbøyen.  Ikke rart vi måtte bruke tid og at våre høyere frekvenser til slutt fant ut at her måtte en intervensjon kunne forsvares.  Vi måtte regelrett til slutt beskyttes mot oss sjøl!

Men vi tar igjen det tapte nå. Vi får litt om senn hukommelsen tilbake, vi får god guiding og det føles stadig bedre og lettere å orientere seg.  Det går rett og slett den riktige veien nå, det kjennes.  Meldingene vi mottar fra guiderne er oppmuntrende og lokker oss stadig videre. 

Vi har lang trening i å famle oss fram, så det går greit.  Meldinger fra erkeenglene forteller litt om hvordan dette ville eventyret kom i stand.  

Vi bestemte;  Hukommelsestap - OK.  Tilslørt bevissthet om hvem vi var og hvor vi kom fra;  OK.   Minimalt med energi for å greie strabasene som lå foran; OK. Intetanende skulle vi droppes i en ukjent verden; OK.  Vi skulle tillate oss å leve på flere plan samtidig; OK.   Sannheten er at for mange av oss skulle dette bli en umulighet, men; OK.

I og med hukommelsestapet som vi så sporty gikk inni, kom det fysiske livet til å bety alt for oss. Vi dukket til bunns i slam og slagg og kavet i vei. Gikk gjennom fase etter fase i denne gjørma, og spekulerte oss fram og merket løypa med det vi fantaserte oss til.  Siden har dette blitt en verden som lever sitt eget liv.

Nå er vi utlært, eller utslitt, alt ettersom.  I denne tilstanden skal vi ta inn at vi er så mye mer enn vi tror.  Det er ikke lett!  Med hukommelsen et annet sted og med mesteparten av energien også på utleie - prøver vi nå å forstå hva det store kan være.  

Når vi igjen er er klar til å samarbeide med den høyere delen i oss, så er det bare å bruke intensjonen å gå inn i hjertechakraet.  Der kan vi kalle på engler og åndeguider og be om den hjelpen vi trenger.  Enkelt og lett!  Dette er vesener som står der og viser veien videre til det åndelige bostedet.  De har vært sikkerhetsnettet som har stått der som garantien for at vi aldri skulle forkomme helt.

Vi hadde alle mulige slags valg før denne utfarten.  Vi hadde valget om kroppstype, hårfarge osv.  Vi fikk også se glimt av reisen vi skulle legge ut på.  Vi godtok alt!  Vi valgte figur, vi valgte posisjoner;  forrædere, skurker osv. alt ble godtatt - og vi valgte foreldre og alt tilhørende. 

Nå hører vi;  Våkne opp vakre Lysvesen - det er på tide å huske din sanne Kilde!  Og jamen er det på tide.  Vi har sovet og slitt oss gjennom denne historien, og nå er det sannelig øyeblikket for å våkne og forstå at vi ikke har rikket oss en millimeter fra startstreken.  Vi er der vi Er, og vi er den vi Er.


Tukáte