torsdag 24. november 2011

For et Liv!

Jeg har hele mitt liv vært en konsentrert person - har aldri vært uten konsentrasjon.  Jeg har dessuten alltid hatt et skriveredskap i hånden og har like ofte uttrykt meg skriftlig.  Men idag har jeg ikke sansen for noe av dette i det hele tatt!  

Og så har jeg alltid vært en ubetinget optimist!   Men nå ... ?

Jeg begriper ikke hva jeg skal skrive, og hvorfor!  Jeg begriper heller ikke hva som er så nødvendig med å skrive, lese og meddele seg til andre som jeg ikke kjenner - like så lite lese hva andre måtte finne glede i å sende ut.

Det interesserer meg ikke i dag.  Det er første dagen jeg ikke har en eneste interesse i systemet mitt.  Alt er flatt og jeg kunne like godt vært hvor som helst, i et eller annet hull i veggen eller fjellet - eller noe liknende.

Men hvilket poeng skulle dét være?  Hva med Jorda forresten, hvilket liv har den slik vi herjer?  Vi er noen råtasser - betaler folk for å skjære stykker av kroppen vår.  Dreper hverandre og er mot vold!  Vi mener ikke noe med noe - alt er løgn.

Vi spiser lik hver dag og betaler andre for at de skaffer oss likene.  Vi har farmer hvor vi avler fram liv i forskjellige former, dreper livet og spiser det!  Leste om tidligere liv på Mars, hvor beboerne spiste hverandre til planeten lå øde.

Har det samme kunnet skjedd på Jorda?  Ja!

Hvor lenge skal vi holde på slik?  Kan vi på noen måte heve oss over andre?  Nei.  Hvorfor er akkurat vi så opptatt av å måle og veie andre, når vi er uten grenser i vår egen avskyelighet?  Hva er det vi vil innerst inne?

Dette er vår politikk.  Det er slik vi i fellesskap har kommet fram til at vi vil holde på.  Det er et lite mindretall som har tanker og meninger om et mer sivilisert liv, hvor alle har det litt bedre. Det skaper hånlatter!

Nei, jeg har ikke lyst til å være konsentrert lenger.  Jeg synes heller ikke jeg har noe å skrive om lenger.  Jeg husker gårdagen.  Våknet til en innsikt uten like!  Det var så fantastisk, tårene spratt. Innsikten trengte alt til side - den var så stor!

Nå tenker jeg;  Ja, og hva så?   Jeg har sluttet som optimist!


Ingen kommentarer: