Er det ikke litt vrient å forstå, virkelig forstå, at det eneste øyeblikket som eksisterer er det du er i NÅ. Øyeblikket har ingen form! Det har heller ikke fortid eller framtid. Det er kun NÅ! Hvordan stemmer det da at den formen (kroppen) vi tror vi har, virkelig er kroppen?
Som om ikke dette er nok - tidligere ville en periode som det vi er inne i nå, blitt kalt 'død', men vi lever jo! Eller ...? Det er mulig vi har vært iherdige og laget så mange nye 'broer', så det 'gapet' vi tidligere trengte å 'dø oss' over, nå er sammenhengende med det 'livet' vi tror vi har? Og kroppen vi tror vi har, bare tar vi den med som en slags bagasje? Den skulle jo egentlig vært begravet på en kirkegård! Nei - oppvåkning skal visst ikke være enkelt!
Har vi kanskje skrevet Ett brev en gang, og bare kopiert det opp hele tida når vi trengte et til? Og alle har gjort dette hver for seg? Og til slutt er det ingen som har oversikt? Og alt bare vrimler rundt - flyr rundt og lager virvar! Så kollapser alt sammen akkurat som papirpenge-systemet verden over NÅ? Kanskje er trossystemet vårt ala et slikt penge-system, med en innebygget ordning om kollaps når det når et visst punkt?
Jeg slenger ut en sikkerhetssele til slutt. "Tro at du er ALT, og at du slipper Alt!"
Se mer om oppvåkning her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar