lørdag 29. oktober 2011

De bare Er!


Det er ikke religiøsitet det som lever og ånder i menneskene nå, uten at det er mulig å definere det på noe vis, men det føles som fristilt fra alt det kjente. 


De ekstraordinære innblikkene som skjer av og til, og som jeg personlig mener er påfyll av ny innsikt, er makeløse.  


Jeg vet ikke hva jeg kan sammenlikne det med.   En regnbyge kanskje!  


Det er som om det høljer ned 'noe' over hodet på meg, men det kan ikke 'kles' ute på noe vis.  Det er øyeblikkelig i tankene. 


Og så alle de eldgamle minnene som dukker opp!  Plutselig er bildene med autentiske følelser der - hele situasjonen er som nyskapt. 


Forresten, når er en situasjon ny?  Jeg er slett ikke sikker lenger verken på det eller annet vi tror på. Når oppstår en situasjon?  Når avsluttes den?   


Det ene øyeblikket er så fantastisk, for så å møte det neste som bare er grusomt. Hvor kommer de fra alle de rare øyeblikkene i denne tida?   


Hvor forsvinner de?   Dette er påtrengende spørsmål en stund, men så plutselig er alt forståelig!

Er det Lyset vi opplever som et menneske - vi går igjennom og ikke forstår?   Men hva er vitsen med det hele når vi ikke forstår det en gang?  


Hva kan vi bruke denne viten til? Er det forresten mer viten i det vi opplever og som vi kan bruke til noe, enn når viten er bare opplevelser og følelser uten dette bruks-aspektet?  


Det er mange spørsmål, men heldigvis forsvinner de ofte like fort som de kommer. De søker sikkert ikke noe svar, de bare Er!



Ingen kommentarer: