tirsdag 13. desember 2011

Mer om symptomer ...

Vi får et nytt perspektiv på oppvåkningen - et perspektiv som nok hjelper mange et langt steg framover.  Sjøl har jeg vært innom det meste av dette lenge før det ble skrevet noe som kunne likne en forklaring e.l.  Det var bare å lide, mens det oppvåknende vettet vokste!  Det er en mengde mørke kroker i systemet - som skal lyses opp.  Nummenheten som beskrives her, den har nok mange allerede både kjent og forstått som en del av det store bildet.  Den kan være ganske 'nummen' mange ganger!  Når alle skyggene i livet er borte kommer det et nytt perspektiv, så hele livet må defineres på nytt.  Det holder vi på med samtidig som vi gjør alt mulig annet.


Utmattelse:  Kroppen føles sliten sjøl om du har sover hele natta igjennom.  Du drar deg fra oppgave til oppgave - lurer på om du noensinne vil føle glede i livet igjen.  Hva som skjer er at en 'sikring' midlertidig er gått i nervesystemet på grunn av rask tilførsel av energi.  Den fysiske kroppen kan overleve flere slike infusjoner enn du kanskje tror, men den emosjonelle kroppen vil bare tolerere en viss mengde før det 'skjærer' seg.  Den trøttheten som mange  føler er ofte et resultat av dette.  Du føler deg som om du er 'elektrifisert', du slår av nervereseptorer - noe som resulterer i en følelse av kronisk trøtthet og ubehag. Energetisk er det gått en sikring.

Depresejon:  Du har det forferdelig, føler deg innelåst i et mørkt hull av fortvilelse.  Ikke noe i verden går 'din vei'.  Det er ikke noe ved livet som interesserer deg lenger.  Dine kjære roper til deg, men du vil ikke svare.  Du føler ingen kjærlighet.  Det er en følelse av isolasjon, sjøl om du er i rom med mange andre.  Det er som om verden knuger deg under tommelen.  Din ekspanderte indre natur vil ikke følge en 'normal' retning og forsøker å gjøre deg til en 'Gud'  planeten heller enn forenes med den.  Din "Dark Side"-energier, kilden til indre magi og trolldom, er ikke vant til å være innkapslet i menneskekjøtt.  Den lever i frihet og kan ikke tenke seg å måtte være på samme sted hele tida, men må det.  De 'lysere' aspektene hopper villig inn i de 'mørke' med ukjent framtid, fylt med ukjente redsler og muligheter.

Humørsvingninger - det indre motiverende systemet, føles til tider som et 'tog-vrak' av følelser og ønsker.  Du vil 'det', men du vil også 'det'. Vanligvis står både 'det og det' mot hverandre!  Ild og is.  Olje og vann ... alt hoper seg opp.  Men nå har ditt ekspanderte hjerte og sinn skapt rom for begge.  Så bare vær.  Noen av dere har kanskje hatt ideen om å være 'bi polar'?  Er ikke Jorda bi-polar?  Hvorfor ikke meg?  Vi liker det stormende havet, men vil også ha stillheten i et fjellvann.   Du lærer å bli ALT, noe som gir mange av dere betydelig ubehag.  Det vil bli balansert i tide.

Selvmordstanker:  Mange mødre har gått igjennom de samme følelsene i svangerskapet - ønsker kanskje å avbryte det hele, stikke unna. Det er ikke lenger slik du planla det.  Utfordringen er mye større enn du trodde det skulle bli.  Dette er naturlige synspunkter i det store bildet.  De som er der for å 'trøste' deg vil ikke alltid forstå.  De ser selvmord som et 'brudd' med virkeligheten ... en flukt.  Det er fordi de ikke er gravide.  De sover og kan forbli slik en stund.  Men for oss er grublingen over døden midt i fødselen en hellig erindring.  Det er en hellig psykisk prosess.  Du er en bro mellom liv og død.  Sjøl om vi ikke anbefaler å følge en sjølmords-sti til ende, godkjenner vi nødvendigheten av den, slik mange av dere tenker.  En del av dere er døende, mens en annen del begynner å leve.

Mister jording:  Du er så nært forankret til 3d, at guidene i denne tida ikke kommer i nærheten av programmerings-mekanismene som ville gitt deg påfyll av nytt liv. Du praktiserer "transformus interruptus!"  Mens alarmen for sjelens oppvåkning går, er noen av dere i ferd med å "hitting snooze button" - rulle over på andre siden og sove videre. Ditt fokus på arbeid, ektefelle, familie, fysisk helse, hobbyer, eiendom, eller bare ha det gøy blokkerer den ekspansjonen som andre (sovende) deler av deg ønsker. Men plutselig, så  er noe av 'jordingen' din borte.  Du blir syk, mister familien, mister arbeidet, eller en god del av dine eiendeler blir tatt fra deg.  Dette er ikke ment som straff i det hele tatt. Det er bare en del av prosessen med å 'våkne' opp.  Det fører deg framover, og du lever livet som på en knivsegg!  Det synes som om katastrofen faktisk ender opp med å arbeide i din favør.

Hypersensitiv:  Dette er en utfordrende situasjon.  Likevel, din verden blir bare mer høyrøstet, krevende, støyende, komplisert, ufølsom - mens din egen følsomhet øker i store sprang.  Til tider er det som om skarpe negler skraper over den planetariske tavlen, så nervene klirrer og følelsene kommer i høyspenn.  Mange av dere hater tanken på å gå utendørs.  Andre opplever å få panikk når de er i folkemengder, eller besøker markeder og kjøpesentre.  Det føles som en stram bandasje lagt på et ømt område i sjela.  Det er opphetet og nervøs utmattet-het, som får deg til å ønske deg skjult under dyna.

Søvnløshet:  Du blander søvntilstanden med den våkne bevisstheten.  Du er verken her eller der, men et sted midt imellom.  Under vanlig søvntid er du våken, tenker og planlegger, eller er bare fortvilet.  I vanlig arbeidstid på dagen er du søvnig og har følelsen av å ha våket i tusen år.  Våkenhet eller søvn kan enkelte ganger oppleves som et mareritt.

Dette er bare noe av de tilstandene du risikerer å havne i, på veien opp mot den våkne verden.   Jeg vil bare minne om pusten - bruk den!

"Labor Pains and the New Humanity" ~~ Daniel Jacob ... from The Reconnections ...


Ingen kommentarer: