Moder Jord er i full vigør ...

Det meldes nå om nye jordskjelv på New Zealand og vulkanutbrudd på Filippinene - i tillegg til grasrotopprørene som pågår i mange land. Vi er etter hvert blitt nokså presist justert til Jorda og avhjelper hennes nødvendige opplevelser på de måter det tilligger vår plan. Jeg var i går mange ganger inne på tanken om at dagen var min siste i denne omgang. Kroppen brant og brystet var som et åpent sår, pusten oppførte seg som om den ikke greide oppgaven sin lenger og alt virket nokså avgjort. Hadde mest en følelse av at jeg kom til å dra rett opp! Jeg var rolig som en stoiker og kjente ingen panikkfølelse, men levde fra øyeblikk til øyeblikk. Når jeg nå engang ikke steg til skyene, antar jeg det i alle fall er en fundamental erfaring å ha med seg. Det virker ikke som om kroppen har noen 'lik i lasten' - gårdagen er ikke historie en gang for den. Det var ikke på noe tidspunkt noen dramatikk, så drama-avsnittet i livet synes å være borte for all tid. I dag føles det som en meget behagelig flyt, som bare er enormt stille og totalt ordløs. Det er veldig vanskelig å prøve seg på en beskrivelse av denne tilstanden. Den er ny og ukjent. For alt jeg vet, kan det være mobilisering til det neste store gjennombruddet som er på gang inne i denne stillheten. Det er nok noen tøffe dager vi har foran oss en tid nå, så det er bare å slappe av og la Jorda få bukte seg som hun vil - uten henne er vi i alle fall fortapt. Er det mulig å opparbeide litt distanse til det som skjer, så virker tida uhyre uforutsigbar og spennende. God jakt !