En natt i mars 2014
22 - et mestertall. Idag er det den 22. Hva mestertall betyr i ulike sammenhenger, har jeg ingen oversikt over. Jeg tar dagen som den utfolder seg. Umiddelbart oppleves den som et regntungt pust, omgitt av skitten snø - noe regntungt i lufta skyggelegger bildet.
En natt derimot, hadde jeg det atskillig mer ubehagelig av forskjellige årsaker. Jeg ble på en måte drevet fra rom til rom. Det handlet mest om - enten for kaldt eller for varmt. På et tredje rom var det heller ikke behagelig nok - for pusten! Den godtok tilslutt det den fikk.
Jeg la meg ned uansett, og sovnet som en stein. Slik forløp altså den lille delen av natta som fortsatt var til min disp. Relativt tidlig våknet jeg igjen og her sitter jeg og skriver for å fylle den tomme tida. Er tomhet dumhet?
Hvorfor uteblir søvnen eller kommer i klumpevis? Er det tida for alt mulig, som er her? Noen tanker skal slettes - nye tanker skal tenkes. Ny tid krever nye tanker, det er uomtvistelig. Altså - nye tanker tenkes fram.
Natta går over til dag - en dag så varm og behagelig. Snø på marka, sommer i sola - et fortryllende slør over det hele. Sommerbilde? - Vinterbilde? Vet ikke sikkert. Det er et Blandingsbilde, utrolig fint.
Den milde temperaturen, den sommerlige snerten og vinterens innslag hakk i hæl. Det er et fyrstelig bilde som tjener det aller mest kresne øye i ferd med å se hva som omgir. Følelser, minner, glede og tristhet slår innover kroppens strender.
Øynene fylles av nytt lys, nytt syn, nye stråler, nye farger, nye forhåpninger. De sender stråler utover som fisker etter mer nytt, mer uforståelig, mer tindrende usannsynlig, men likevel så nydelig. Himmel og Jord i Ett.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar