Det har vært et frislipp av ordet YDMYK i flere år her til lands. Hvem som lanserte dette ordet aller først, vet jeg heldigvis ikke. Det sliter mer enn nok på mitt system å høre at alle skal være ydmyke, de ønsker å være det, de vil være det og de kan ikke unngå å være det ! Vi skal være ydmyke i enhver sammenheng og situasjon. Sier vi dette ordet overalt og ofte nok, ja, så kommer vi absolutt lengst liksom. Her er landet og folket som dyrker det ydmyke, det krypende, det kravlende - i allefall når vi snakker. Vi eeer så ydmyke!
Heldigvis er det mest i samtalen mellom menn i godt betalte stillinger, at dette uttrykket finner seg best til rette. I den samtalen kan det gjøre seg å putte inn ordet ydmyk noen ganger sånn helt tilfeldig. Jo det gjør seg, tenker nok gubbene med de feite summene. Ordet ydmyk ble nok lansert med tunge baktanker - det kan vi anta som sikkert! Tilfeldig? Neppe.
Jeg vet ikke om jeg har hørt noen kvinner bruke ordet YDMYK? Det blir nesten som å be en innsatt betale husleie, det! Jeg merker meg at innsattes situasjon er den som best kan sammenliknes med kvinners stilling i samfunnet - altså i et mannnsdominert samfunn. Hm. det er noe å tenke over for den som i dette øyeblikk mener at mine sammenlikninger er ganske søkt og sjøl vil være såååååå ... ydmyyyyyk!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar