Jorda har vært som en barnehage for sine beboere, og de har lekt seg gjennom det ene århundret etter det andre. De har formert seg også, jordboerne! Eksperimentert og prøvd ut både det ene og det andre, men forøvrig hatt de andre dyra som eksempler til etterfølgelse. Men spør du om folket er noe klokere nå enn før eksperimenteringen begynte, vet jeg ikke hva svaret eventuelt ville bli - på et vis ja, på et annet vis nei!
Det er klart at vi på mange områder forstår hvordan, altså der vi ikke forsto dette hvordan - en gang i fortida. Det blir likevel mye synsing når et slikt spørsmål kommer på bordet - det er så lenge siden og ingen kan være troverdige i så lang ettertid. Vi prøver oss dog, vi kan ikke la være å synse en smule, samt finne andre svar i gamle og nyere skrifter. Ubesvart kan ikke et spørsmål forbli.
Slik er tankegangen bak det som produseres pr dato. Svarene må finnes og de mest sannsynlige må velges. Samfunnet kan starte med å spekulere over hvorfor vi har arbeidsplasser som vi har - nærmest har fabrikker for nye påfunn som så produseres i stort antall etterpå. Dette er varer ingen trenger, men som utspekulerte tanker tenker lure ord og vendinger rundt og som får folket til å kjøpe store hauger med varer de slett ikke har bruk for.
Så ligger det der og slenger mellom vettugt og ikke-vettugt - det hoper seg opp og folket lager lagerrom for skitt og lort som tilslutt kastes, brennes og blir til aske som får lov til å blåse med vinden over stokk og stein til ukjente strender. Det er mye gjødsel i aske og derfor gjør dette makkverket til all god slutt en god figur likevel - dette takket være det tenkende mennesket som bruker tankene på en konstruktiv måte.
Det gjør vi alle det! Altså tenker konstruktive tanker når vi står klemt opp i et hjørne og ikke kommer derifra før vi har klekket minst ti nøtter som alle går ut på - hvordan komme seg ut av fella? På denne måten vokser både vettet og oppgavene og svarene og hele runddansen som folket holder på med for i det hele tatt å holde på med noe - slik at kroppen får en smule bevegelse som den så sårt trenger og tankene får rulle litt på seg.
Slik er det å være menneske anno 2016 - og har vært det i noen år allerede. Om kreativiteten vokser eller om den ikke avtar, så står den likevel i giv akt så lenge det varer. Det er ikke så mye å skryte av, det er så, men det er heller ikke det som er vårt ærende denne gangen - vil bare si det som det er atter en gang. Hvis alle sa det som det var, så ville det bli mange fortellinger som kunne strøs rundt på planeten eller fly med vinden.
Fortellingene kunne flagre i vinden, de kunne bli lest, men de kunne også flagre avsted uten at noen leste dem. Fortellingene flagrer like godt ulest som lest, så det gjør ingen forskjell med hva som skjer forut. En fortelling er en fortelling er en fortelling, liten eller stor - uansett ord! Den flagrer fra bord til bord og fra sør til nord. Så kan vi takke naturen for at den skaffer både sendebud og sendefart så alt flagrer som det skal til enhver tid.
Denne verden, denne verden, den er som skapt for folk på leting etter tidsfordriv. En kan jo alltids ligge i sola i et eller annet solfylt land - kanskje på egen kostnad, men aller helst slik at noen andre betaler regningen. Det blir et tilleggsgode dét - å tenke på at det er noen andre som betaler for den sola som landets nye soltilbeder så sårt trenger - om ikke alt er helt sant akkurat, så er det bortimot og dét holder det.
Det ligger mange strødd der de ikke bor, og det bor mange der de ikke ligger strødd - de bare kommer seg ikke derifra av forskjellige årsaker - eller kanskje det skorter på den frekkheten som alltid er best i motvind og litt disig sikt. Av og til er det heller ikke nok med dette, men det trengs flere hjelpemidler for en trengende sjel. Den skaffes på samme måten som alt det andre.
Tukáte
Det er klart at vi på mange områder forstår hvordan, altså der vi ikke forsto dette hvordan - en gang i fortida. Det blir likevel mye synsing når et slikt spørsmål kommer på bordet - det er så lenge siden og ingen kan være troverdige i så lang ettertid. Vi prøver oss dog, vi kan ikke la være å synse en smule, samt finne andre svar i gamle og nyere skrifter. Ubesvart kan ikke et spørsmål forbli.
Slik er tankegangen bak det som produseres pr dato. Svarene må finnes og de mest sannsynlige må velges. Samfunnet kan starte med å spekulere over hvorfor vi har arbeidsplasser som vi har - nærmest har fabrikker for nye påfunn som så produseres i stort antall etterpå. Dette er varer ingen trenger, men som utspekulerte tanker tenker lure ord og vendinger rundt og som får folket til å kjøpe store hauger med varer de slett ikke har bruk for.
Så ligger det der og slenger mellom vettugt og ikke-vettugt - det hoper seg opp og folket lager lagerrom for skitt og lort som tilslutt kastes, brennes og blir til aske som får lov til å blåse med vinden over stokk og stein til ukjente strender. Det er mye gjødsel i aske og derfor gjør dette makkverket til all god slutt en god figur likevel - dette takket være det tenkende mennesket som bruker tankene på en konstruktiv måte.
Det gjør vi alle det! Altså tenker konstruktive tanker når vi står klemt opp i et hjørne og ikke kommer derifra før vi har klekket minst ti nøtter som alle går ut på - hvordan komme seg ut av fella? På denne måten vokser både vettet og oppgavene og svarene og hele runddansen som folket holder på med for i det hele tatt å holde på med noe - slik at kroppen får en smule bevegelse som den så sårt trenger og tankene får rulle litt på seg.
Slik er det å være menneske anno 2016 - og har vært det i noen år allerede. Om kreativiteten vokser eller om den ikke avtar, så står den likevel i giv akt så lenge det varer. Det er ikke så mye å skryte av, det er så, men det er heller ikke det som er vårt ærende denne gangen - vil bare si det som det er atter en gang. Hvis alle sa det som det var, så ville det bli mange fortellinger som kunne strøs rundt på planeten eller fly med vinden.
Fortellingene kunne flagre i vinden, de kunne bli lest, men de kunne også flagre avsted uten at noen leste dem. Fortellingene flagrer like godt ulest som lest, så det gjør ingen forskjell med hva som skjer forut. En fortelling er en fortelling er en fortelling, liten eller stor - uansett ord! Den flagrer fra bord til bord og fra sør til nord. Så kan vi takke naturen for at den skaffer både sendebud og sendefart så alt flagrer som det skal til enhver tid.
Denne verden, denne verden, den er som skapt for folk på leting etter tidsfordriv. En kan jo alltids ligge i sola i et eller annet solfylt land - kanskje på egen kostnad, men aller helst slik at noen andre betaler regningen. Det blir et tilleggsgode dét - å tenke på at det er noen andre som betaler for den sola som landets nye soltilbeder så sårt trenger - om ikke alt er helt sant akkurat, så er det bortimot og dét holder det.
Det ligger mange strødd der de ikke bor, og det bor mange der de ikke ligger strødd - de bare kommer seg ikke derifra av forskjellige årsaker - eller kanskje det skorter på den frekkheten som alltid er best i motvind og litt disig sikt. Av og til er det heller ikke nok med dette, men det trengs flere hjelpemidler for en trengende sjel. Den skaffes på samme måten som alt det andre.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar