Vi avlæres 3d-tankegangen nå, og da møter vi også på dommen, hvor vi så lett dømmer andre i smått og stort. Gjennom hele dualiteten har vi veid det 'gode' opp mot det 'dårlige'. Det var slik det var, og slik ble vi lært opp til å tenke. Framtida ligger i mørke - der ligger også mulighetene våre til å skape det nye. Med hensyn til ødeleggelser, så er det noen som er nødvendige og andre som er unødvendige. En skogbrann kan være nødvendig for å få fram nytt liv - livet oppløses på høsten for å nære det som vokser ut om våren. Ego-fasader må også avmaskeres og forsvinne for å få fram det sanne jeget. Unødvendige ødeleggelser er dårlige, de krenker andre.
Fra sjelens synspunkt betyr det dårlige eller onde, ikke 'ondt' i den forstand - sjelen prioriterer alltid evolusjon. Og alltid er det motgangen som er den gode læreren, som viser oss det vi trenger å lære om oss sjøl.
Vi er alle ikke-dømmende sjeler i utgangspunktet, og deltar i det store eksperimentet i å utvide kjærlighetens forståelse av seg selv. For at vi skal kunne lære å unnslippe dualismen, oss vs de andre-tenkningen, så gjør vi det best ved å avslutte dømmingen - ikke å benekte den. Å være ikke-dømmende, sier ikke at skadelig oppførsel er greit, men det får fram medfølelse for alle involverte parter - de gode løsningene kan omgjøre mørke til lys. Ubetinget kjærlighet betyr ikke at vi føler oss like knyttet til alle, det betyr bare å ha et åpent sinn og ikke rive andre ned.
3d kan du utforske videre på egen hånd, og pust ut det som ikke lenger passer deg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar