La det NYE komme inn

Vi er så redde for å gi opp gamle mønstre, at vi heller avstår fra å bryte med det vante - til fordel for det nye, sier Adamus.

Det er mønstre i forhold, og dette er noen av de mest forvridde, som henger mest fast. Gammel karma – karma som går langt, langt tilbake – og det faktum at dere fremdeles ikke har lært at dere er deres egen beste elsker, og deres egen beste partner. Men dere vil fortsette med å prøve å finne en partner som får dere i ubalanse – ikke alltid, men ofte. Dere leter etter noe i en partner som dere ikke tror dere har i dere selv, så dere ender opp i disse elendige forholdene. Dere blir mønstret inn i dem. Dere vet ikke bedre.

Det er et stort mønster. Det er et enormt mønster. Hva om dere ble opplyst i dette øyeblikk? Hva ville skje? Ville dere forsvinne fra Jordens overflate? Sannsynligvis. Og en del av dere sier; ”Det kan jeg ikke, for jeg må ta vare på barna mine.” Errgghhh. Sier dere det? Barna deres? Er de deres? Eier dere dem? Har dere laget dem? Vel, på en måte. (latter) Men de er ikke deres. Og tro meg, de trenger dere egentlig ikke. Jeg hater å fortelle dere det, men de gjør egentlig ikke det. Jeg mener, elske dere, ja. Trenge dere slik dere tror, som dere vil at de skal trenge dere, som dere noen ganger er desperate etter? Nei, nei, nei, nei, nei. De gjør virkelig ikke det.

Så dere bruker det som, dere vet; ”Men hvis dette gode skjer i livet mitt, hvis jeg plutselig lager en bok som er en fulltreffer og alle elsker den og den virkelig hjelper andre mennesker,” hva må dere gi opp? Må dere reise rundt? Ta den til grupper av mennesker? Snakke sannheten deres for en gangs skyld? Må dere svare på spørsmål? Må dere stå fram? Vil andre mennesker komme til dere og snakke om livene sine? Det er en masse press! La oss bare ikke gjøre det, og bare klage over det i stedet! (litt latter) Beklager. Det er et mønster mine kjære. Ser dere det ikke? Det er et mønster, og dere har alle en metaforisk bok eller et prosjekt eller noe dere vil gjøre eller bli.

Kanaliser. Lag strålende musikk eller – den behøver ikke å være strålende – men hva gir dere opp, hvilke mønstre må skifte og forandre seg når dere lar dere selv realisere drømmene deres? Det er det som holder dere tilbake. Jeg bryr meg ikke om hva dere har eller ikke har, hva problemet er, det ligger et gammelt mønster i det. Og det jeg ber dere om å gjøre er å se på mønsteret. Se på problemet.