Lover vi mer enn vi er istand til å innfri? Jeg tenker på alle religiøse retninger i samfunnet som har sine retningslinjer å gå etter. Noen ganger kan det vel holde hardt å greie å innfri intensjonen i alt dette? Hvis f.eks. en kristen kommer opp i situasjoner som ikke lar seg forene med et kristent syn, hva så ...? Ender de kanskje opp som utro tjenere for sin Herre?
Jeg tenker f.eks. på saken i landets nasjonalforsamling, som KrF tidligere idag (20. 03. 2015) godtok fra en av sine 'liebhabere' i regjeringssammenheng, tiltross for at det som ble godtatt var regelrett løgn! Det ble gjort for noe så verdslig som politikk ! Hvordan skal det da kunne festes lit til utsagn fra denne regjeringa seinere? Skal det da også bare godtaes med lukkede øyne?
Denne standarden er det et kristelig parti som setter? For oss andre som ikke smykker oss med slike varemerker som 'kristen', er dette blitt et tankekors, mens den kristne sjøl og alle 'brødre og søstre' rundt, finner det helt godtagbart. Jeg trodde aldri jeg skulle oppleve en slik gudsbespottelse fra denne forsamlinga, og langt mindre at den skulle bli godtatt av det kristne miljøet.
Men hva gjøres ikke - også i kristne sammenhenger - for å beholde makt og kontroll. Hva er det forresten å kontrollere hos de som nå bare måper og har en million motstridende tanker flagrende på vidvanke i hodet? Og det fordi tidenes største gudsbespottelse har gjort så sterkt inntrykk, mens de som eier denne framgangsmåten nå hoverer over alle de som ikke lenger vet hvilken fot de skal stå på - og hva de skal tro på?
Det er ingen dommere her, det er bare den kristne opplæringa som har satt sine spor i de ikke-kristne sinn. Dette sporet er det som gir slike blåmerker etter oppdateringa fra kristendommens ABC idag. Nå er det iallefall klart; Det kristne budskapet står for fri utfoldelse i oppførsel - gjør det som passer best i den situasjonen som skal mestres. De øvrige jordiske tolkerne av den kristne skriften er ikke noe å bry seg om.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar