Hvilken evne er det vi kan snakke om nå da? På hvilken måte er det vi samler lys f.eks. Det er så lett å snakke, men forstår vi alltid hva vi sjøl snakker om? Forstår vi hva vi i bunn og grunn sier i enhver sammenheng - oppkavet eller ikke? Jeg tror ikke det. Jeg tror ordene tar oss med på lange, uforståelige utreiser stadig vekk i løpet av en dag. Menneskets sinn flagrer avgårde på en mer eller mindre uforståelig setning gang på gang.
Tenker vi over dette med å samle lys, så forstår vi at milliarder av mennesker som hele tida forstår stadig mer, samler mer LYS. Når vi så vet at LYS er FORSTÅLSE, da demrer det også hvordan vi mennesker kan samle lys til planeten vi lever på. Vi gjør det ved vårt store antall! Å snakke er lett når vi kan språket, men å forstå er ikke fullt så lett enten vi forstår språket eller ikke. De 'små grå' er i full aktivitet enten mennesket sover eller er våken.
Det maskineriet som heter kropp med alt tilhørende, er så sinnrikt og fantastisk at det bare er å gi seg ende over. Mange storslåtte oppfinnelser er gjort av Mennesket i Menneskets tid på Jorda, men ingen kan måle seg tilnærmelsesvis med Mennesket sjøl. Dette Mennesket som er så storslått og finstilt ned til minste detalj, går rundt som det største underet på planeten - og sløser med seg sjøl. Det hiver seg utfor stup og oppviser halsbrekkende øvelser stadig vekk.
Halsbrekkende øvelser som kan ende med halsbrekking, men det er ikke oppbremsing nok. Mennesket durer ivei uten tanke på at det fine instrumentet som skal stå til tjeneste for de forunderligste påfunn, kan være snarveien til den visse død. Mennesket oppfører seg som har det tusenvis av kropper å ta av. Er det bra eller er det ikke? Nei, det er ikke bra sånn sett, men det er bra for utviklinga og når vi i tillegg husker at alt er illusjon rundt oss - da først blir det STORBRA!
I illusjonen kan vi boltre oss som de største idioter eller de største tenkere - det er fritt fram for hvem som helst. Jorda har vært en utviklingsanstalt mer virksom enn noe annet for vesenet Menneske. For en skole Mennesket har vært igjennom! Nå er skoletida over, og VI er utlært så langt det er mulig å komme ved prøving og feiling. Vi går ut skoleporten nå, og vet vi ikke trenger å stille opp på nytt imorgen igjen. Vi har vært igjennom en durabel påkjenning, kjenner oss litt ør, men ellers bra.
Tida hvor vi har vært til gjensidig nytte og gavn - Planeten og Vi - er så desidert over nå. Det går bare litt tregt med den siste løsrivinga - det siste sekundet hvor vi skal takke for oss og snu ryggen til den trygge og sikre og alltid samarbeidsvillige planeten for å forsvinne inn i det ukjente. Noen nøler og andre vil slett ikke ta til seg dette som sannhet. Noen hopper i det. De tror i det lengste at hodet surrer og roter som det også har hatt for vane å gjøre tidligere. Denne gangen er slike tanker utopi. Reisen er over og vi takker for samværet!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar