Vi ER galaktiske!

Budbringerne våre forteller oss, atter en gang, at hver enkelt av oss er et univers! De sier det er på tide vi samler trådene og fjerner alt tull om at vi skal være stasjonære og malplasserte i den såkalte menneskeligheten. Lyset som kommer fram, utgår og stråler fra Sola, og er fra stjernen - Alcyone. Den strålte i Atlantis, i Lemuria og i antikkens Egypt. Den ble dyrket av Mayaene, Anastazi'ene og Sumererne likeså. Vi trenger ikke å vente på alle andre før vi begriper at vi er en enhet. Vi er en fullstendig enhet i oss sjøl. Vi er et fullstendig enhetlig felt av lys. Det er ikke noe som er brutt eller oppsplittet i vår væren, slik vi har lært å se det. Vi må ta et steg tilbake fra smerte og isolasjon, for å se hvem og hva vi representerer, sier budbringerne våre.

Vi er Lysets sendebud, sendt av Skaperen. Vi er ikke her bare for å vokse oss gamle og syke og så forsvinne. Vi er her for å forstå fullending og å se på helheten - hvorfor vi eksisterer. Vi er ikke her for å utholde smerte, bli elsket, bli misbrukt, være fattig - alle slike tidkrevende vaner. Det finnes ikke noe vi ikke kan oppnå, ikke lage, ikke helbrede. Vår væren kan påvirke alt i vår verden. Vår væren registreres av alt i vår verden.

Vi har glemt vår uendelighet. Hvis vi skal redde denne verden som vi inkarnerte for å gjøre, må vi starte med oss sjøl. Vi må ikke være et offer for noe eller noen, med mindre vi sjøl påbyr oss å være det. Vi har glemt helheten i vårt vesen. Vi må be hver dag om å få tilført minnet om hvem vi i sannhet er. Vi må tillate oss sjøl å være komponenten av lys som all tid har eksistert. Vi er store lys som ikke kan ødelegges. Vi må våkne opp til hvem vi er. Vi er starten og slutten. Vi er Alfa og Omega. Vi kan ikke eksistere på noen annen måte, unntatt i fylden av lys.

Vi må snakke som Skapere. Tenke som Skapere. Vi må ikke tillate oss å bli distrahert av dagen, menneskeligheten eller kroppen, ikke la noe eie oss eller slavebinde oss på noen måte slik at det nedvurderer selve holdningen til hvem vi er. Gå 'utover' kroppen og observere den som en bil du instruerer - et kjøretøy som tar deg gjennom rom og tid på alle måter og i enhver tanke.

Hvor tankene våre er, der er vi - det er vår adresse. Det er vårt univers og lysfelt. Vi omdefinerer hvem vi er for oss sjøl, og så vil det følge som natt på dag at vi blir redefinert i hver celle i kroppen, på alle nivå i livet og i alle registre som noen gang har hatt verdi for vårt liv, fødsel og død. Vi er sentrum av universet. Vi skal ikke ta lett på det, men virkelig forstå hva det er. Vi bygger alt og alle omstendigheter ut fra hvor vi står i vår tenkning. Det påvirker vår fortid, nåtid og framtid. Det er bare ved vår egen oppvåkning at vi kan innvirke på cellenivå - stjerneformen for alt liv. Vi blir bedt om å avslutte sytinga og heller se på hvor uendelige vi er. Vi har alltid eksistert som lys. Vi kan ikke være noe annet enn uttrykk for LYS.