Mens vi har pugget høflighetsfraser fra vi var noen gram gamle, har vi også godtatt at det samtidig er spunnet et nett av begrensninger rundt oss. Vår prektige allmektighet har nå gjort Jorda til en sprutende ildsøyle som revner i alle verdensdeler - alt for å fri seg fra våre belastninger. Katastrofene innhenter oss som ild i tørt gras. Syndfloden er ikke bare noe vi leste om en gang, den viser seg nå i form av meterhøye bølger som uhøflig skyller innover land og trekker med seg all kunstig veloppdragenhet ut i havet.
Vi vet vi har en ubegrenset bevissthet, samtidig som vi godtar en verden full av begrensninger. Vi hjelper systemet nitid fra morgen til kveld, med å kontrollere oss! Vi blir nå fortalt, at sandstrendene reflekterer sanne muligheter. Hvert sandkorn er en verden, et univers, en galakse. Hvert lite sandfnugg representerer evner, kunnskap, visdom - som ikke er tatt i bruk. Alt dette - mens vi er fullt opptatt med å kontrollere og begrense oss sjøl og hverandre. Når skal vi åpne øynene?
Vi får også vite at penge-systemet ble gitt oss som 'fartsdumper' - senk farten, tenk dere om! Men i stedet har det vært 'tut og kjør' gjennom tusener av år - vi har gjentatt og gjentatt oss sjøl. Vi blir nå fortalt at mengden penger vi mottar, reflekterer den kjærligheten vi gir oss sjøl - verken mer eller mindre. Det er nok av blinkende rødlys rundt omkring.
Og til slutt - se nøye på begrepet 'pro-visjon'. Vi skaper og vi sikrer oss via 'visjon' ! Vi blir nå bedt om fra høyere makter, slutt å tenke i beredskap og leve på tilmålte rasjoner. Vi må tenke nytt - vi skal ikke rasjonere kjærligheten, men mangfoldiggjøre den. Vi må slutte å sabotere oss sjøl.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar