Jeg bare undrer ...?

Moder Jord er den største, levende organismen i universet. Dette er jo noe de fleste av oss har hatt forestillinger om lenge, men plutselig ser jeg Jorda som et dyreaspekt av menneskene, og spør: Er det realistisk å se på Moder Jord som en skilpadde som sakte rører på seg litt, av og til. Da ligger det snublende nær, at vi må være forsiktige med dette dyret, denne skilpadden, så vi ikke skader henne, det vil bli et langt lerret å bleke for henne - og oss! Og det er hun som skal passe på oss. Er ikke vi fortapte uten henne da? Hva om en tsunami kom og tok med seg Moder Jord, hva med oss da. Hvor ville vi bli av.

Om menneskene har et spesielt rike å takke særskilt, så er det dyreriket - uten dyreriket ingen kropp - og uten kropp ikke noe menneske!

Men kan vi ikke gå enda lenger inn i refleksjonenes rike. Hva var Moderen før hun står fram som vår trauste 'Skilpadde'. Noe må ha skjedd, men hva. Og hva er det med oss, hennes avkom. Hvilken oppfostring har vi fått. Hvorfor har heimen vår blitt så invadert av ikke-gode vesener gjennom tidene og delvis nå også. Hva vil de med oss. Eller kanskje det er vår Moder de så gjerne vil ha tak i. Det fiendebildet vi opplever når det er krig et sted på ryggen til vår 'skilpadde', da kommer ukjente 'soldater' og river opp ukjente dører, og forserer gjennom andre barrikader og maltrakterer ukjente aspekter av seg sjøl. Hvorfor gjør de det. Hvilken hensikt ligger bak - er det en svært kortsiktig en, eller ...?

Er det slik det skjer 'ute' i Galaksen også, når såkalte romvesener lurer seg inn på ukjente planeter. Så går de rundt oss i sin usynlighet og studerer oss. Hvilke planer, enn si oppdrag, har de. Hvorfor er parallellene så slående. Når de er så ukjente og langveisfarende, hvorfor bruker de samme framgangsmåter som oss når vi får det for oss at vi skal hundse hverandre - innenfor rammene av det vi kaller krig. Hvorfor tenker vi som dem da. Eller de som oss. Helt likt?

Hva er dette for noe alt sammen? Er vi nødt til å finne svar på alle slik spørsmål. Ja, så klart, hvis vi skal ha noen formening om hva vi er, og hvorfor vi kan opptre som vi gjør, og spille alle dramaer slik bare vi makter det - med et spilleregister som er både overjordisk og underjordisk og utenomjordisk, alt på en gang, og lage slike historier som også bare vi greier - kort sagt leve slik vi gjør - som et foredlet dyr, kalt menneske. Men foredlet ...?

Hva er det store bildet når vi ser utover i naturen, i verden, i galaksen, i universet, inn i nye galakser, nye universer, nye naturer. Her ligger nøkkelen til den store Oppvåkninga som vil føre Moderens mennesker til skyhøye nivåer. NB! Vi er i ferd med å våkne opp fra en heller 'sprø' drøm kalt 3d - styrt av maskulin energi - og med maskuline uttrykk og begreper. Er det derfor begrepet 'mennesker' om planetens beboere, høres ut som 'menn med esker'. MennEsker!