Hvor er du, min Høyhet?

Denne tida er blant mye annet - også melankoliens tid - og her er mine melankolske betraktninger.

Vi er flere som synes det trekker i langdrag med forandringene som skal skje på Jorda. Hvorfor tar det så lang tid? Vi har fulgt oppløftende meldinger fra de høyeste frekvensene i lang, lang tid - tyve år og mer, fortsatt kan vi av og til tenke - vi er ikke et steg videre! Hva er det som skjer? Forresten ..., hva er det som ikke skjer? Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Vi kommer fra dualitetens verden og vi lærte ved erfaring - av og til rå makt. Fra den tilstanden til den vi har nå, hvor alt er basert på tålmodighet, godvilje, ubetinget kjærlighet og forlokkende meldinger - som aldri inntreffer. Er det da så vanskelig å forstå, at vi er på bristepunktet. Restene av dualiteten sprenger på, vil ut, hyle ut sin utålmodighet og kritiske sans - til de som bare lokker og aldri gir fra seg lokkemiddelet! Hva er dette for en krenkelse mot vår frie vilje? Vi kunne like gjerne vært den foruten.

Men ...

Vi vil nå, vi vil at det skal skje nå, vi vil se endringene nå, vi vil se blinkende lys og store båt-fly dale mot Jorda - vi vil at noe skal skje - komme vår utålmodighet i møte - gi oss dramaet vil venter på. Det skjer ikke. Jorda revner den også og spyr mot himmelen - vi skjønner henne så godt! I tillegg til alle lovnadene som daglig kommer, kommer også pipelyder i ørene og trykk i hodet og følelsen av fjernhet og susing - som om vi flyr der ute et sted. Er det dette vi har ventet på i to tiår minst. Uten noen forklaring ... ? Blir det ikke mer ...? Vi har gått gradene i vår dimensjon og lært opp til maks av det de jordiske institusjonene kan tilby.

Vi kan alt, tror vi - og så er det å begynne å leve på lovnader som om vi er utålmodige barn som er med på voksentur! Er det tillatt å si at dette fortoner seg som mer enn motbydelig? Nå er det i alle fall sagt. Jeg griper meg i å tenke - er det dette kun de høye frekvensene kan prestere? Greier de ikke å utrette annet enn bare ordgyteri de heller. Det har vi fått nok av i 3d, og derfor skulle vi få hjelp til endringer siden muren av ord sperret og trenerte her nede. Tragisk ... , men slik er det nå også. Bare ord, ord, ord.