I dag er det 3. juni 2011, og vi - jeg - er opptatt med samme geskjeft idag som for et år siden. Jeg drar inn i andre land, dreper mine aspekter og får medaljer etterpå - også det av meg og mine aspekter!
Og jeg, vi - krangler til og med om hvem som skal gi meg medaljene når jeg har drept tilstrekkelig mange uskyldige aspekter!
Det er ikke så greit å forstå dette, men jeg skal følge med meg (oss) en stund for å se om aspektene står foran en bråvåkning snart. Se om jeg slutter å drepe mine frender. Se hvordan jeg greier å komme meg ut av denne knipen jeg har satt meg sjøl i.
Så langt 2011; I 2010, 8. mai - på Frihetsdagen skrev jeg følgende:
Tanker etter et par TV-program - lørdag 8. mai 2010, og påtrengende behov for skrujern.
Jeg har nettopp sett på Gullruten på TV2. Det er lørdag 8. mai 2010. Du forunderlige menneske - for noen valg du gjør! Dette slår meg når jeg forflytter meg over til andre kanaler og kommer inn på NRK2 - og ser snurten av et program om krigen i Afrika - Darfur, og drap av mennesker.
På den ene kanalen hyller de folk til den store gullmedalje og på den andre dreper de folk med samme iver. Hva er dette for noe? Eller er det noe spesielt med oss mennesker? Er det ikke dette som er det store mangfoldet? Vi har vår frie vilje - vi kan slå oss sammen i klikker og spille oss ut i forskjellige varianter alt etter vår frie viljes ønsker og behov. Alt er tillatt og vi gjør det - mot oss selv. Mot meg selv! Alle er vi En. Hva skjer med meg? Hvorfor gjør jeg dette? Ærer noen deler av meg i det ene øyeblikket og dreper andre deler av meg i neste. Hva vil jeg fram til?
Jeg vet ikke svaret, jeg vet bare at jeg gjør dette. Det kan ikke være den frie viljen, den er nøytral og ber ikke om å bli brukt i noen retning. Hva driver meg da? Kan det ikke komme et svar snart! Jeg trenger et svar for svingende - hvorfor driver jeg på som jeg gjør? Hva er galt med meg? Hva er galt med alle de andre aspektene av meg? Hvorfor er vi så forskrudde? Er det så forskrudd forresten? Eller er det bare noe jeg tenker akkurat nå for å distansere meg fra det som er avbildet av meg i kampens hete?
Jeg ville jo da - ingen ba meg om det, såvidt jeg vet. Har vi aspektene ikke respekt for de andre aspektene, eller oss sjøl, eller vet vi ikke annet enn at de andre må kverkes, og de, noen utvalgte må æres. Jeg må være helt forskrudd i slike situasjoner. Er dette menneskesinnet mitt? Ja, det er det. Jeg ser det jo. Dette er menneskesinnet mitt.
Hvor er det andre da? Det gode menneskesinnet? Finnes det noe annet? Vet ikke akkurat nå. Jeg vet ikke hvorfor jeg velger slik og ikke velger bare glede og godhet. Må jeg ut med noe hardt og forferdelig? Har jeg mest av det, eller er det bare det? Jeg er sikkert blitt forskrudd en gang, men så må jeg skrus tilbake nå når jeg ser hvordan jeg legger alt øde rundt meg. Dette går ihvertfall ikke.
Det er best å starte skruingen med det samme. Hvor er skrujernet mitt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar