lørdag 22. november 2014

Så sier sagnet!

Vet vi egentlig hvilket utgangspunkt Anunnakiene hadde, da de fant denne planeten første gang og vurderte ilandstigning?  Nei, jeg tror ikke det.  Hvilke vesener snakker vi om, som omtales som Anunnakier? Dette er vesener som kom fra planeten Nibiru, men eksakt hvilke vesener de var er ikke klart. De var i sin tid på reise i Rommet og bestemte seg for å lande på planeten Gaia, ganske sikkert for å utforske den nærmere. 

Anunnaki oppdaget altså denne planeten på sin ferd gjennom verdensrommet. Det interessante er imidlertid å prøve å få en form på denne utflukten til det ukjente, all den tid dette besøket griper så dypt inn i våre liv og er del av historiefortelllingen for planeten Gaia. Anunnakis idé var et ønske om å beleire den grønne oasen i verdensrommet, og deretter blande seg med eventuelle skapninger som levde der. 

Han kunne med dette slippe bryet med nyetablering et annet sted. Kanskje kunne han i tillegg bruke de vesener som oppholdt seg der til videre utvikling, så ville det være et stort og godt jafs for hans grådige forstand. Anunnaki mente nok dette var en lys idé. Hans løpebane var igang på planeten Gaia. I galaksen Melkeveien. I det store universet. Det skulle kanskje vise seg at denne enkle tanke var mer brysom i praksis. 

Det ble nok mange problemer å takle for den som ville erobre en planet med beboere som var eslet til ansvarlige mennesker!  De sto vel ikke rede til å godta ethvert påfunn fra denne planetjegeren som plutselig gjorde seg så bemerket. Nei, enkelt ble det slett ikke, tvert imot ble det et stort mannefall på den nyervervede planeten. Det lot seg ikke gjøre å blande anunnakier og jordboere, så glatt, skulle det vise seg.

Anunnakiene døde etter hvert ut, og jordboeren kunne gjenopprette kontrollen. Noen anunnakier har vel greid å stilkke seg unna i tidas løp, men ikke verre enn at de raskt har blitt merket og omfavnet av den usynlige kontrollen. Tar jeg ikke helt feil, har noen greid å surfe på bølgen helt fram til idag, men nå er bevisstheten i full gang med å erobre jordboerne, så heller ikke det er noen farbar vei lenger.

Det er lett å se hvor det er etterfølgere av Anunnaki på jorda, forresten. Der lever de fortsatt med begjæret i fullt opprør rundt befolkninga. Den lumske Anunnaki har ikke skånsomme gener å by på, derfor blir det alltid basketak og mange ganger villere og verre enn dét. Glad kan vi være som holder på å puppe ut av dualismeskallet og snart er istand til både å se og å tenke klart. Det hjelper!

Vi får se hvordan vi fortsetter. Om alle er like overbevist om at vi nå er ferdig, er kanskje ikke tilfelle. Det nærmer seg likevel ei tid for at noe skjer nå og det er det grunn til å glede seg stort over. Det at dualismen er slutt og at poenget med helheten og den stigende bevisstheten er en realitet, det skulle borge for at vi har svært god grunn til å la optimismen stige til uante høyder.

Spennende å se hvordan historien utvikler seg.    Tukáte

Ingen kommentarer: