Er mennesket eier av en eneste, nøytral, evne som kan brukes til alt og i alle retninger? Eller er det mange små evner som er tilpasset den kraften som må til for at hver enkelt operasjon skal kunne utføres? Jeg undrer meg på hvordan dette er, men når jeg har bruk for en aller annen kraft eller forståelse eller evne eller hva som helst av dette uforståelige, så kommer som regel det jeg etterspør. Men like ofte, får jeg vel det som ikke er etterspurt - ikke av meg, men kanskje av noe ukjent som holder orden på om vi har innfridd eget potensiale - alt vi kom hit for å ta imot. Vi er på stien til nye høyder nå og det er mye skal samles inn av både viten og ferdigheter.
Er Kjærlighet bare et ord? Eller er dette ordet en hentydning om en evne til kraft som er hinsides alt vi kan forestille oss. En kraft som er sterkere enn alt annet menneskene bruker hver dag - uten å tenke over det. Hvis vi tenker dypt over hvilke krefter som står til disposisjon for et menneske fra morgen til kveld, hver bidige dag, så kan vi øyne litt av den styrken det sies at mennesker har. Vi leser jo stadig at vi er så sterke vesener, men så går vi her og kjenner oss både små og ynkelige rett som det er. Det finnes ikke samsvar mellom ytterpunktene i en menneskekropp. Vi tenker, og det er galskapen på samme tid som det er dét store gode også!
Kanskje er vi motsetningenes planet også? Vi har drevet dualismen til vanvidd. Dualismen er blitt trukket hit og dit, strekt og tøyd og rotet med og ordnet innenfor grammatikalske regler, innenfor arkitektoniske regler, innenfor oppdragelsens regler, ja, du skjønner, i alle retninger, fram og tilbake, gjennom og forbi ... vi går oss på den ene regelen etter den andre hele tida. Slik sier reglene at det skal være. Men dualismen herjer i kroppen og hvisker, ikke gjør det slik, men motsatt. Den som mottar alle inputene til daglig, går der som en tynnslitt utgave av ei lurvete avis hvor trykksverten renner ukontrollert gjennom en blanding av nyheter og gammelt stoff.
Det er så fryktelig vanskelig å finne de riktige ordene hele tida, for så snart jeg tenker at nå har jeg en tråd, så er den trevlet opp i tusen strimler eller strenger eller hva du vil ... Det er så mange alternativer over alt, som å gå inn i en butikk hvor alternativene hagler i hyllene! Er hodet mitt en butikk, eller omvendt? Hva er hva av alt rundt oss? Hva er meninga med alt rundt oss? Er det noen mening eller er det bare blitt sånn? Hvem har akseptert at det ble sånn? Var det noen som spurte om det skulle være sånn? Hvem svarte og bestemte? Hva og hvorfor og hvordan osv. ... På toppen av alt dette, så gir vi hverandre priser for måten ordene velter ut av oss på ... Hva er dette for noe?
Holder menneskene på å fortumle seg ihjel nå? Vet vi ikke lenger hva vi vil, og alt er bare hulter til bulter i hodene våre. Kanskje er det slik det er i hodene til biologiske vesener, kanskje flyter alt om hver andre og det er et evig rot og kav? Kanskje er det derfor noen er så opptatt av å holde kontroll. De kjenner det flyter litt fort hit og dit, og vil hanke inn noen slakker her og der. "De vil ikke være bekjent av" ... osv. Har vi lært for mye på planeten Gaia, høyskoleplaneten, så vi har mistet oversikten, sluppet taket, det ble så altfor overveldende ... Vi dro hit for å være med på videreutdanning og nå er det rett og slett vanskelig å sette opp en status - hvordan gikk det ...?
Har vi blitt videre utdannet eller bare videre forvirret? Personlig føler jeg meg mer på linje med det siste, enn det første. Men jeg synes det er enormt spennende å la tankene fly over stokk og stein, mens andre kanskje holder en knapp på fenomenet beinflying. Ikke vet jeg heller hvilken verden som skal følges her på Jorda - er det den indre eller er det den ytre? Den usynlige verden påstår at det er den indre som er den vi skal følge. Men på selve planeten er det en allmenn oppfatning at det er den ytre som er gjeldende. I illusjonens verden sies det at den ytre verden er illusjon! Mellom de sidene er Mennesket, den stakkaren som nærmest lister seg gjennom livet av frykt for å være på feil side! Tukáte "Universets Puls"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar