torsdag 28. april 2011

Det er ingen grenser for hvordan det kan arte seg ...

27. april 2011: Jeg hadde en slags drøm i natt, kanskje var det heller et eller flere møter i ånden, det er ikke lett å si. I allefall så sitter drømmen i og lever sitt liv inni meg fortsatt - og nå er vi langt ut på ettermiddagen. Iliuka har sagt at Norge kan lokaliseres i høyre hånd i den 'nye' kroppen - dette var utgangspunktet for drømmen. Hadde inntrykk av at det ikke var jeg som startet den på noen måte, om dette lar seg gjøre å 'vite' i ettertid. I allefall, det virket ikke som om jeg hadde noe med det å gjøre - jeg fikk drømmen levert og jeg blandet meg vel inn i den - ville stille flere spørsmål. Det ble gjort og jeg ble lovet svar etter hvert, noe jeg også fikk. Jeg hadde hele tegningen klar da jeg var halvt våknet, husker jeg, og det eneste jeg sto igjen med når jeg var hel-våken var omrisset av drømmen - innholdet forsvant! Og litt etterpå dukket en person opp som ikke liknet Iliuka, men det var han, skjønte jeg. Denne personen lo hjertelig av det hele, når jeg ville ha det forsvunne avsnittet referert. Vedkommende bare lo og var hjertelig tilstede, men svarte ikke på mine bønner. Og så var den seansen over.

Det eneste jeg kan huske av det store bildet, er at Norges plassering i høyre hånd har med galaksen å gjøre og plasseringa til Jorda. Den har nettopp plassert seg i galaksen, og må da være blant de laveste vibrasjonene - som da blir den store organismens høyre hånd? En mer 'fornuftig' form som det er lett å fatte, har jeg ikke, for dette må ses i spiralform og sanses med hjertet. Opp og ned i virkeligheten, er det vanskelig å si noe om. Tror jeg (i søvne) mente at magen hadde med hjertet å gjøre, men da måtte bildet ses innover - og ikke opp eller ned.

28. april 2011: En ny natt og nye møter eller drømmer. Det var oppstigningen og forståelsen av denne, som sto på programmet denne natta - også. I det jeg våkner, er jeg sikker på at kroppen og sjela er blitt ett - det vil si at sjela er integrert i kroppen nå på en mer bestemt måte. En samtale jeg hadde i går åpnet noen dører, og slik fikk bevisstheten mer materiale å arbeide med. Det var mye jeg tidligere har forstått forlengst, men som jeg nå ikke kunne begripe lenger. Hva har skjedd, går jeg i retro?

Jeg trodde jeg gikk i retro og på en måte skjer det også, når sjela og kroppen skal integreres i hverandre. For nemlig, det sjela tidligere på egen hånd har snakket om og forstått, det skal nå kroppen forstå også (det er forventningen i meg), men slik er det ikke for kroppen for den har ikke vært i samforståelse med sjela tidligere. Den har bare 'vært med' på sjela sine innspill og den har respondert med kroppen sitt språk - smerter, sykdom osv. Kroppen har sin bevissthet fra de nedre gemakker, den kommer jo fra dyreriket! Sjela kommer med sin bevissthet - mer foredlete frekvenser, fra den kollektive bevisstheten. Det er soleklart at det må gå en viss tid før de er helt samkjørte. Derfor det intense arbeidet i nattens opplevelser.

Idag - etter det intense arbeidet i den 'treningsleiren' jeg var i natt, så skjønner både kroppen og sjela det samme. Derfor forstår denne som jeg tidligere kalte 'Jeg' så mye bedre nå, at 'Jeg' nå først er En - for nå først er kroppen også med. Sjela har forstått alt den - i mange år allerede, men når kroppens bevissthet nå kommer inn i tillegg, så blir det straks en annen vri på forståelsen - den blir tømret og absolutt mer bastant. All tvil er forsvunnet, eller tvilen får ikke tildelt noen plass lenger - om den aldri så mye ber på sine knær. Det er en annen overbevisning som er kommet inn - og tilliten til 'Jeget' nå, kan ikke sammenliknes med det andre 'Jeget' - enda det også virket enormt overbevisende når det uttalte seg! Men det er en annen tillit inni meg nå!

Saken er opplagt - vi når ikke inn til kjernen i en fei. Du kan bare slappe av - det er så mye fordypning som skal til først. Ta heller på deg dykkerutstyret og hopp i havet og gjør det dypdykket som virkelig kreves! Jeg husker ikke når jeg tok det første dypdykket og siden mente meg ferdig som dypvanns-forsker. Jeg forstår nå, at om enkelte deler av meg våkner, så er det dyp søvn på andre. Jeg sitter her med en meget underlig følelse i kroppen. Det er en følelse som flyter alle steder, fester seg ikke i noe, bare drar videre mens jeg sitter forundret og bare Er noe eller noen ... vet ikke ... noe ...

Ingen kommentarer: