Kan det ikke like så godt være at dette livet som har så forskjellig karakter rundt om på Jorda, ikke er på denne planeten som levd liv? Det kan jo være som drøm? Livet er en god forestilling som fortelles og fortelles, og kanskje leves ut fra fortellingene? Hva sier du til det? Kan det ikke være at vi drømmer livet, eller er i en liknende tilstand som kan gi oss den erfaringa vi muligens skal ha i et liv på Jorda. Det har vi jo hørt noen ganger, mens andre ganger høres det ut som om vi er her og lever vårt liv slik vi kjenner til det. Jeg vet ikke - det bare slo meg at jeg ikke trenger å tro at dette er et levende liv, men heller en forestilling ala det du kan oppleve på et teater. Livet er laget til for at vi skal lære, og læringa er lettere og binde sammen på denne måten. Vi lærer kanskje like mye på denne måten, som i et eventuelt levd liv.
At det er mye snakk om kjærlighet i forbindelse med livet på Jorda, det er soleklart. Hva annet skal det være snakk om? Vi skal lære å leve kjærligheten fordi vi ER kjærlighet. Da er det ikke nok å lære spillet, men vi må ta med realitetene også - det levende LIVET. Vi tenker så praktisk at vi rett og slett ikke kommer på tanken, en gang. Livet er kjærlighet, og jeg mener ikke en slik kjærlighet som vi kjenner fra dette livet eller fra litteraturen. Jeg snakker om ekte Kjærlighet - selve livet er kjærligheten eller omvendt. Et liv av kjærlighet og i kjærlighet, for vi vet ikke av noe annet enn kjærlighet. Kjærlighet er selve livskraften i mennesket. Kjærligheten er like uatskillelig som blodet i kroppen. Kan det ikke være at det er englene (vi) som kreerer dette livet i tanken her på Jorda? Det et tenkt liv, men naturlig ispedd en viss lærdom.
Livet sånn vi har lært at det forløper, det er historien om det tenkte livet (for oss), men akkurat slik det er i virkelig tilstand også - vi vet det bare ikke ennå. Vi kan ikke forestille oss livet som noe annet enn fysisk, derfor må bildene bli slik vi kjenner dem. Og vi må leve livet slik vi gjør på den enkle forståelige måten for oss, noe annet ville ikke vært mulig eller ville heller ikke fungert her (selve forestillingen, den er kunstig uansett.) Vi lever livet primitivt (vi må lære alt på nytt) for på den måten får vi puttet inn i livet mye primitiv, eller enkel, læring slik vi lever og tror og tenker her nå. Vi kunne levd slik vi skal gjøre snart - bare tenkt tanken og så ble det manifestert. Men det ville snytt oss for mye grunnleggende læring, derfor må vi igjennom babystadiet og alt det der og oppveksten og skolen og det hele.
La oss si at både planeten Jorda og livet på denne, kun er en drøm - at det er dét som er virkeligheten. Det kan godt være et alternativ. Det er heller ikke nødvendig at det vitenskapen har kommet fram til er eksisterende i det heletatt. Da blir alt snudd på hodet. Iliuka sa en gang at opp skulle bli ned, og ned skulle bli opp. Han har såvidt jeg vet ikke utdypet dette utsagnet nærmere, men det kan være mye som tyder på at omveltningene er store i virkeligheten. Hva nå enn virkeligheten er for noe? Det er på tide at vi får utvidet bevisstheten, for nå er behovet påtrengende for bevissthet som forstår mer og vet svar på de nye problemstillingene som stadig dukker opp og krever å bli utredet. Kanskje en natts søvn kan komme fram med det som mangler for å få denne hypotesen i havn.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar