Ordet og Dualiteten

i 2009 skrev jeg dette om 'ord og dualitet'.  Idag ser jeg det som et utslag av at alt er i endring og budskapene om denne endringen kunne komme på mange slags vis. Jeg har vel aldri fått 'inn' noe i verseform verken før eller siden.  

'Ordet' den gangen hadde stort behov for å meddele oss, at ordene ingen verdi har før vi handler ut fra dem.   T   (16. 05. 2013)                                                                    

"Lenge har jeg sett at ord kun er nøytrale redskaper med innebygd dualisme, som får mening først når noen kaster sine øyne på dem. Men idag kom det en mer håndfast forståelse av ordene, som argumenterer for sin rett til å være nøytral - og kun det - i utgangspunktet. Det er i 3D ordene er blitt misforstått som inneholdende verdier, og denne misforståtte kjensgjerning er det ikke lett å gi slipp på før selve dualitet'en slipper taket." Tukáte   (2009)

ordet og dualiteten

jeg legger meg på arket som ord
ikke liten ikke stor 
men som en konsekvens på jord

jeg spiddes av øyne og slites av tanker
jeg dras i og trekkes
intensjonen ... 
noen skulle vekkes

ikke noe for stort 
ikke noe for lite 

jeg er det nøytrale 
det gode det onde
alt etter som jeg oppfattes
av bankmann og bonde

ikke spytt på meg og klor
jeg er kun et nøytralt ord
jeg bedriver verken bønn eller hor

ikke noe for stort 
ikke noe for lite 

jeg er det du gjør meg til 
i meg bor det ingen 
jeg vil, jeg vil

jeg gråt med regnet
jeg dekket jorden med snøen
jeg svømte over landet med sjøen
jeg ilte avsted inni luften
jeg svulmet i jorden

ikke noe for stort 
ikke noe for lite 

jeg eies av ingen
jeg kan ikke fanges
jeg kan brukes
jeg er ordet dualitet