Av Tukáte
Idet jeg våknet her en morgen, var jeg fortsatt fascinert over 'møtet' jeg hadde deltatt i denne natten. Vi var flere personer samlet i et rom for å finne løsninger på vanskelige spørsmål. Under samtalens løp ble jeg svært oppmerksom på en av deltakerne - en kvinne - som stadig gjentok ordene "... la oss betrakte det ...", uansett om det var hun selv eller andre som sa noe. Jeg tenkte der og da: Men dette er jo genialt! På den måten ble vi alle fokusert rundt det som nettopp var sagt - og innstilt på - at det ikke skulle konkluderes før det var nøye gjennomarbeidet. Dette er jo like brukbart om dagen som om natten, tenker jeg, og hermed gir jeg det videre til leserne av denne bloggen. Lykke til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar