ATLANTIS` FALL

Av Iliuka

"Meget tusener av år er gått. Der var to riker. Ene var for blå sti. Annen for den røde. Ene for blå sti var flokken av Lemuria, frie var vi. Annen av Atlantis. Der var meget menneskebarn der levde for havet, dog meget menneskebarn døde for havet. Der var rike for gullmynter, der var for makt. Der være rike der falt i havet, dog den ene ø, Tenerife, står tilbake.

Til Lemuria langreiste Fatanos av Atlantis. Der være marked for salg av Lemurias folk. I bytte der ble lovet fred, dog ei lenge, for Atlantis folk vandret den røde sti. Langtimer og langtider siden Lemurias folk ble solgt til Atlantis; arbeide og jakt for levekampen. Time og time, sol og sol der var tanker der talte om Atlanternes fall. Lemurias tanker. Så stod der opp et frø av Atlantis. Mitt ene frø, Hami Manita. Der var tegn for at Atlantis kunne lære at ånde, at tenke tankens frihet, at skape fred. Den talte for frender, dog ei var der noget der lyttet, lik timen i dag. For ei så folket av Atlantis bildet.

Hami Manita flyktet til Lemurias flokk. Ledet og ledet. For ei hadde Lemurias folk styrke. For ei var der krig for tusener år, dog tanken var dyrket av kjærlighet. Store del av flokken der ei kjente ordet krig flyktet til Kobatel i Lemuria, lik din bok Tibet. Fra Atlantis til Lemuria fløy skipet, Aorta Kristalis. Der være fly av annen planet, lik kunnskap av tanker, lik din bok Epsilon Boote. Kraft av krystall, ene for nord, annen for øst, tredje for vest. Der óg være krystall for den skall, lik grafitt der være lik fjerde krystall. Stor kraft løftet skipet. Der være solens kraft, der være tankekraft, der være krystall, lik tone der forsterker den tankekraft. Skipet var lett for at vinden kunne blåse, dog der være ei lett at feste den skipe til marken. Der være kraft for tankens sti, lik kraft for den blå sti, dog ei for den røde sti."