Jeg har så vanskelig for å forstå dette som skrives om at vi bare går her i en eneste døs av tanker eller aller helst illusjoner! Dette er tanker som mer eller mindre er tilført oss for at vi ikke skal forstå hvordan VI egentlig henger sammen. Men henger vi sammen? Vi er mer som et individ på en ensom holme midt ute på det blå havet. Ikke land å se noen steder. Havet er så blått så blått som det kan bli og mye større!
Det er så stort og blått og nifst - og jeg må tenke på fisken i havet! Fisken er en tøffing som er født i dette enorme området og siden så flyter den rundt helt levende til det kommer et menneske på forunderlig vis til de samme stedene og da er ikke fisken like trygg lenger. Menneskene - altså en god del av dem, gjør det utrygt for de andre som lever ved siden av og som egentlig er våre venner og ikke våre erklærte fiender?
Vi må jo ha erklært dem som fiender en gang i tida, men dette er ikke klarlagt. Der står altså denne saken idag og vi kan ikke rikke oss fra holmen vår for da kommer det til å skje skumle oppgjør på det blåeste havet vi vet om. Da kan det komme en stor - skikkelig stor ufisk, som er en fisk av det heller tvilsomme slaget. Denne ufisken eier havet mye mer enn oss - så hvor er utgangen … ? Puh …, bare så vidt!
Ja, sånn kan en tenke seg det knallblå havet og de uheldige som kommer i nærheten av det. Det er ikke noe som kan påvirke situasjonen til det beste for de uheldige. Dette blå blå havet har den største egeninteressen av alle store egeninteresser og det sier jo ikke så lite. Eller …? Jeg mener vi har jo mange store hav i denne verden - og blå er de og dermed farlige - det må de være etter det vi nå har hørt og lært.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar