Fyrtårn av Lys

Er det noen som liker å gå i teateret av dere som leser denne bloggen?  Jeg som skriver dette, liker i allefall å gå i teateret for å følge et eller annet spill.  Det er det koseligste jeg vet å bruke fritida på.  Egentlig er det ikke så rart at vi liker dette spillet noen av oss - det er nettopp derfor vi er på jorda - vi spiller jordelivet!  Det var slik vi startet, vi ville dette spill-livet på jorda.  Vi meldte oss på og vi dro i flokk og følge.  Vi hadde til hensikt å spille et teaterstykke og det har vi gjort - vi er ved avslutninga nå.  Motoren i dette skuespillet er hensikten - det er en utrolig kraft i den individuelle hensikten for ikke å snakke om i den kollektive.  Er det noe rart da, at vi lever oss inn i spillet så det virker tvers igjennom ekte?  Nei, det er ikke noe rart.  Det er ikke tvil hos noe menneske om at vi lever på jorda nå - og her er det slik vi opplever det!

Vi har latt oss fortelle at det var et modig valg å sørge for at det skjedde - dette spranget over til denne planeten!  Vi er en hel balett nysgjerrige og vitebegjærlige mennesker som landet her en gang i tida og som fortsatt er her og både ser på, og lever på, denne planeten som vår planet.  Jorda tenk, den hører menneskene til den, oss, der er vi skråsikre i vårt indre.  Egentlig så var det Jesus som startet denne utflukten, har jeg latt meg fortelle nå i ettertid. Det er jo helt urimelig å skulle tro at hukommelsen er så lang som fra den gang og helt til nå. Det går ikke.  Så det jeg forsøker å skrive om her, det har jeg blitt fortalt gjennom artikler som jeg nå forteller fra.  Vi valgte å spille spillet om den store separasjonen!  Vi bygde et miljø som skulle se helt virkelig ut og oppleves også som virkelig for alle som inkarnerer på jorda. 

Nå er det et annet spesielt øyeblikk som truer med å nærme seg, eller avsløre seg, ganske snart.  Det er en oppklaring til som er nødvendig, for vi har kjørt litt vel fort da vi oste fra der til hit.   Vi har vært skråsikre på at vi har vært her i milliontall, så mange har vi vært og eid jorda har vi gjort - vi menneskene!  Dette har vært vår skråsikre sannhet!  Vi kunne godt være atskilt fra den Kraften som omfavnet alt sammen så det holdt seg på plass der det var ment å være.  Denne Kraften var slett ikke helt uskyldig den heller, vi trodde straffen var steinhard om vi ikke holdt oss oppdatert og på den riktige stien hele tida.  Det verste var vel tanken på hvor hardt det ville bli for den som til slutt ville havne i dette fengslet!  Alle mente vi det var aller best når vi kastet alle bånd på båten, og bare levde dette livet som var et slikt morsomt sidestepp.

Eventyrene vi jordboere fortalte hverandre gikk ut på harde straffer og det som verre var - vi tenkte vel alle sammen at det var best å smøre tjukt på fordi det var da vi kunne få det litt morsomt med å se på redselen i øynene til den stakkaren som var så uheldig å bli utsatt for dette absolutt folkelige eventyret.  For det var det det var, vi spant det vi kunne, og vi kalte det kristendom og mange andre benevnelser som signaliserte at vi hadde våre kontakter riktig plassert uansett hvilket merke vi seilte under - kristne eller katolikker eller noe annet, det var nok å velge i.  Slik har vi holdt på.  Mange fikk ikke ro i sitt indre liv før de hadde plassert seg under et eller annet kristent merke eller segl.  Sånn er det kanskje fortsatt for alt det jeg vet, jeg følger dessverre ikke med i dette fra dag til dag - og har vel aldri gjort det.

Det absolutt verste vi har holdt på med er krigene, synes jeg, og fortsatt kriges det på lokale områder ute i verden.  Nå virker det så veldig, veldig primitivt å tenke på at det fortsatt er mennesker som tror på at dette med krig har en god funksjon!  Vi tror kanskje ikke det er mulig, men jo da slik er det.  Dette til tross, alle har vi nå mottatt budskapet om at vi - hele gjengen - er i familie!  Det er våre brødre og søstre, mødre og fedre - vi dreper i krigene som settes igang over hele verden.  Alt tatt i betraktning så er det ikke mye som er forståelig ennå, av alt det som skjer rundt omkring i verden - og det er etter så mye opplysning! Det er vanskelig å finne nøkkelen som kan låse opp noe her enten inne i mennesket eller hvor det måtte være - vi kan ikke stort lenger gå rundt med så mye illusjon i kroppen og forøvrig tro at vi er opplyste mennesker!

Vi er ikke opplyste om vi ikke snarest snur på flisa, og kommer hverandre i møte på en vennskapelig måte.  Vi kan ikke holde det gående slik vi har holdt på i tusener av år.  Jeg er overbevist nå om at det må snu snart - det MÅ det!  Den nye bevisstheten må få mye mer å si - det er ikke for intet at den kommer akkurat på denne tida.  Vi trenger en ny bevissthet, en bevissthet som ikke er vedheftet mange tusener år gammel tankegang.  Tenk på den nye bevisstheten bare et øyeblikk - det er helt fantastisk å tenke på - NY bevissthet!  Helt utrolig. Det er så bra - den nye bevisstheten, den nyeste versjonen av en sjøl.  Fortsatt lever den gamle ordenen som gikk ut på alltid å lage drama og oppbrakte følelser av alt sammen. Men nå, nå er det slutt på dette - nå blir vi fylt med ny stor og høy bevissthet! 

Vi blir Fyrtårn av Lys!

Tukáte