Nå er heldigvis den mørke Kilden snart borte. Dør ut. Lysten til å videreføre Anunnaki sine fantasier og menneskefiendtlige påfunn forsvinner bort i bevissthet etter bevissthet - som alt det andre Anunnaki påførte menneskene. Menneskene blir nå frigjort fra slaveriet av hans energier. Maktesløshetens energier drives ut og kommer nok aldri mer tilbake i den form og virksomhet som vi har lært å kjenne dem. Vi er fri!
Se etter tegn på den nye tida som kommer inn over oss og bytt ut tankene på en miserabel framtid, med tanker om en vital og fruktbar framtid. Det vi nå vet er at dette brer seg innover menneskene. Nå vil fortidas hemmeligheter bli avslørt også, lag etter lag, da hemmeligheter aldri mer skal eksistere blant det levende livet på Jorda. I et fritt samfunn med frie mennesker er hemmeligheter ikke ønskelig.
Nå har vi i uminnelige tider levd som flyktninger på Jorda. Vi har strømmet fra den ene enden av planeten til den andre. Slik har vi holdt på og vært nødt til å holde på for å leve tilnærmet slik vi ønsket. Vi får derimot ingen forklaring på hvorfor vi har vært nødt til denne langveisfarende vandringen. Hvorfor legge ut på langfart med familie og alt sammen - omkomme på veien og gjenoppstå for å drive på med det samme.
Hvordan kan vi vite at vi er ferdige med dette livet nå, for å leve som grever framover. Dette trenger en forklaring fra kvalifisert hold og den forklaringa venter vel de fleste på. Vi skal våkne opp nå, heter det, men så mye som vi har gått uten denne oppvåkninga, melder spørsmålet seg; Har vi gått i søvne? Er det derfor vi har brukt så lang tid på å våkne - fordi vi har sovet så tungt mens vi gikk?
Litt uforståelig er mye ennå, men vi er håpets folk vi og kan dette med å sette lit til morgendagen og den nye tida. Eksperter kan vi gjerne kalle oss, men en smule beskjedne er vi også - så derfor ser vi heller bort i slike stunder, framfor å stikke hodet fram. Alt dette skyldes vel at vi ikke er utvokste ennå - bare i tenåra kan vi si. Vi står på ventelista vi sjøl har etablert, for der skal alle stå når de er i tvil om noe.
Etter en smule venting er det lov å vandre videre med sakte skritt og god oversikt i sitt indre. Dette er ingen oppskrift på bevegelsen fram mot noe spesifikt, men kun en pekepinn for en vandrer på tur i ukjente strøk. Hva vil morgendagen bringe og hvordan vil livet arte seg etter at denne turen er tilbakelagt og et nytt forhåpentligvis fint og tørt sted er funnet godt nok til å slå seg ned så roen stikker innom og livet senker seg.
Tukáte
Se etter tegn på den nye tida som kommer inn over oss og bytt ut tankene på en miserabel framtid, med tanker om en vital og fruktbar framtid. Det vi nå vet er at dette brer seg innover menneskene. Nå vil fortidas hemmeligheter bli avslørt også, lag etter lag, da hemmeligheter aldri mer skal eksistere blant det levende livet på Jorda. I et fritt samfunn med frie mennesker er hemmeligheter ikke ønskelig.
Nå har vi i uminnelige tider levd som flyktninger på Jorda. Vi har strømmet fra den ene enden av planeten til den andre. Slik har vi holdt på og vært nødt til å holde på for å leve tilnærmet slik vi ønsket. Vi får derimot ingen forklaring på hvorfor vi har vært nødt til denne langveisfarende vandringen. Hvorfor legge ut på langfart med familie og alt sammen - omkomme på veien og gjenoppstå for å drive på med det samme.
Hvordan kan vi vite at vi er ferdige med dette livet nå, for å leve som grever framover. Dette trenger en forklaring fra kvalifisert hold og den forklaringa venter vel de fleste på. Vi skal våkne opp nå, heter det, men så mye som vi har gått uten denne oppvåkninga, melder spørsmålet seg; Har vi gått i søvne? Er det derfor vi har brukt så lang tid på å våkne - fordi vi har sovet så tungt mens vi gikk?
Litt uforståelig er mye ennå, men vi er håpets folk vi og kan dette med å sette lit til morgendagen og den nye tida. Eksperter kan vi gjerne kalle oss, men en smule beskjedne er vi også - så derfor ser vi heller bort i slike stunder, framfor å stikke hodet fram. Alt dette skyldes vel at vi ikke er utvokste ennå - bare i tenåra kan vi si. Vi står på ventelista vi sjøl har etablert, for der skal alle stå når de er i tvil om noe.
Etter en smule venting er det lov å vandre videre med sakte skritt og god oversikt i sitt indre. Dette er ingen oppskrift på bevegelsen fram mot noe spesifikt, men kun en pekepinn for en vandrer på tur i ukjente strøk. Hva vil morgendagen bringe og hvordan vil livet arte seg etter at denne turen er tilbakelagt og et nytt forhåpentligvis fint og tørt sted er funnet godt nok til å slå seg ned så roen stikker innom og livet senker seg.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar