Idag er det den 6. mai 2016, og jeg har prøvd ut en del 'teknikker' som vi er lovet skal være mulig, men som jeg ikke har prøvd tidligere om de holder mål. Underbevisst skulle dette helt sikkert skje meg, men bevisst var det den rene katastrofen. Hvorfor? Fordi jeg ikke er noen kyndig person med hensyn til hvordan noe lar seg installere på Mac, men det var dét jeg hadde behov for nå.
Jeg skriver, men alt det andre har jeg som regel fått andre til å ordne. Nå hadde jeg ingen slike for hånden, og mente at dette må jeg prøve, om det så skal koste meg en tur til verkstedet. Som tenkt så gjort! Slike avgjørelser er det fullt mulig å aldri tilgi seg sjøl etterpå! Forøvrig hører det til i det samme bildet som den uerfarne opererer i. Dén personen kan være meg, men det vil vise seg nå.
Sviktende mot, Ukyndighet og Overmot treffes i dag - slår seg sammen om den vanskelige oppgaven. Den ene greier på finurlig vis å overbevise de to andre om at oppgaven er mulig å løse - bare prøv så kan vi alltids ta stilling etter at prøven viser resultatet sitt; Kanskje negativt, om mulig positivt! Overmot bestemmer altså! Til orientering så handler dette om å gjøre livet spennende for seg sjøl en stakket stund, pluss å innstallere noe som er helt nytt og uprøvd på min Mac.
Jeg går igang etter den uerfarnes metode - hopp i det! Vet ikke om jeg fester blikket en gang, for jeg er mer enn overbevist om at dette blir fadése. Men nå er iallefall avgjørelsen tatt og da gjenstår hoppet! Jeg hopper og jeg lander og jeg handler hele tida med Mac. som objekt. Mac skal vise meg både det ene og det andre nye kunststykket etter at jeg er ferdig med mine kunststykker her nå.
Hvis dette går skeis, hva da, rekker jeg å tenke før jeg er midt i operasjonen. Ingen tanker tenkes så lenge jeg holder på, og det er ikke så lenge! Plutselig sitter jeg og ser på en Mac. som gjør splitter nye kunster! Mac. er helt suveren, viser fram det ene bildet nyere og mer infløkt enn det andre. Er dette min fortjeneste tenker jeg, og avgjør at det kan det umulig være - jeg har mottatt hjelp!
Tukáte
Jeg skriver, men alt det andre har jeg som regel fått andre til å ordne. Nå hadde jeg ingen slike for hånden, og mente at dette må jeg prøve, om det så skal koste meg en tur til verkstedet. Som tenkt så gjort! Slike avgjørelser er det fullt mulig å aldri tilgi seg sjøl etterpå! Forøvrig hører det til i det samme bildet som den uerfarne opererer i. Dén personen kan være meg, men det vil vise seg nå.
Sviktende mot, Ukyndighet og Overmot treffes i dag - slår seg sammen om den vanskelige oppgaven. Den ene greier på finurlig vis å overbevise de to andre om at oppgaven er mulig å løse - bare prøv så kan vi alltids ta stilling etter at prøven viser resultatet sitt; Kanskje negativt, om mulig positivt! Overmot bestemmer altså! Til orientering så handler dette om å gjøre livet spennende for seg sjøl en stakket stund, pluss å innstallere noe som er helt nytt og uprøvd på min Mac.
Jeg går igang etter den uerfarnes metode - hopp i det! Vet ikke om jeg fester blikket en gang, for jeg er mer enn overbevist om at dette blir fadése. Men nå er iallefall avgjørelsen tatt og da gjenstår hoppet! Jeg hopper og jeg lander og jeg handler hele tida med Mac. som objekt. Mac skal vise meg både det ene og det andre nye kunststykket etter at jeg er ferdig med mine kunststykker her nå.
Hvis dette går skeis, hva da, rekker jeg å tenke før jeg er midt i operasjonen. Ingen tanker tenkes så lenge jeg holder på, og det er ikke så lenge! Plutselig sitter jeg og ser på en Mac. som gjør splitter nye kunster! Mac. er helt suveren, viser fram det ene bildet nyere og mer infløkt enn det andre. Er dette min fortjeneste tenker jeg, og avgjør at det kan det umulig være - jeg har mottatt hjelp!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar