Når skal rømmegrøt spises?

En kan ikke spise rømmegrøt hver dag!  Hvorfor ikke, forresten?  Det blir så fort ordensforstyrrelse om en gjør eller kanskje ikke gjør annet enn bare tenker noen annerledes tanker enn de som først ble tenkt rundt et problem eller en sak.  Det er så mange uskrevne lover og regler og de må følges til punkt og prikke. Det er bare slikt som skjer - det står ikke i noen bok at slik skal det være - nei, det er sterkere enn som så, det er satt i sporet til vanen og den er nå som alltid sterkest.

Altså - vi er vanedyr og det er ikke et dyr som kan sammenliknes med noe annet dyr.  Vanedyret er i en klasse for seg, original og sterk, men ikke oppblåst og et enkelt mål for diverse 'nedskytings-muligheter'.  Vanedyret er traust og enkelt og omgir seg med  en eim av styrke. Det er umulig å få has på fordi det liker seg aller best under vann lekende med flygende blanke gullpiler som skyter fart i alle retninger.  Slik skulle alle Vanedyr hatt det alle sine dager - aller, aller helst!

Men det er utopi å fordype seg i!  Utopi er for de som dyrker den sporten - utopisporten som også er en arm av vanen.  Hva er det egentlig da?   Det kan være så mangt fordi vanen trekker med seg nye vaner og vrir dem om til gamle vaner som ikke er til å komme utenom for noen i noen ettertid   uansett lengde.  Svaret er alltid - vi gjør det slik og har alltid gjort det slik, så dette kjenner vi og vet hva er, basta.  Dette er en melding alle forstår og vet når rømmegrøt skal spises.

Derfor er det så enkelt å leve egentlig, det er bare å følge vanen og slik de alltid har gjort det.  Det er mange som rømmer til skogs for mindre!  Men det er en annen sak som vi kanskje - kanskje ikke - skriver om når det passer seg slik.  Denne gangen er det vanen som er den egentlige vanen den som viser oss alle i slektsledd etter slektsledd hvordan alt skal forstås - det som bare er slik.  Så er det bare å fortsette i samme dur.  Men er det egentlig slik, nei det er det ikke - ikke nå lenger.

Nå skal rasket rives og det blir gjort. Ingen står inne for at det er rask det som rives, men revet blir det og det nye er ubrukelig og spennende.  Dette er å sette Bumerke.  Hva er det?  Det er Bumerke sitt det!  Kjempe!   Tenk det - få sette sitt preg på samfunn og hva det nå er det som skal preges for all ettertid - helt til det kommer noen som tilfeldigvis mener noe annet.  Det kan hende eller ikke hende. Vi vet ikke hvor haren hopper til enhver tid - og det vet så visst ikke vanen heller. 

Tukáte