Vet ikke om du har opplevd, eller opplever, det samme som jeg har begynt å gå meg på. Tanken går sine egne veier og leter på kjente, men likevel ukjente stier - det gjør den for dén har en leder som den ikke forstår ennå. Denne lederen går i gammelt terreng og leter etter svar som var å finne der i tidligere tider, men det var da ...! Nå strekker ikke de svarene til lenger, og Tanken flyr rundt som en forvirret veggelus på jakt etter noe som virker fornuftig.
Tanken tror terrenget er nytt, men det er det gamle. I denne forvirringens sentrum ligger også svaret på Tankens store problem. Problemet er mangedelt - en del går ut på at Tanken ikke finner det den fant tidligere i dette terrenget. Hvor er alle svarene blitt av? Tanken må løse et digert problem satt sammen av forsvunne ord - erindring i en nyrestaurert kropp og illusjonistisk fantasi. Det er forståelig at Stoppskiltet kommer opp!
Tanken går opp på en høyde og speider utover. Terrenget virker kjent, men det har ikke et eneste forståelig svar til stakkaren. Tanken som har surret bort ordene sine. Slik tenker en Tanke som er bortkommen på stier hvor det letes etter bortkomne ord. Ordjakt uten fangstredskap. Jegeren speider utover og graver i underlaget foran seg. Til ingen nytte! Hva har skjedd, tenker den ivrige graveren og gyver løs igjen runde etter runde.
Det er rett før den bortkomne Tanke finner seg sjøl, det er ingen andre å finne - husk illusjonen - men dette er ikke helt klarlagt ennå for den nye illusjonistiske Tanken. Den har ikke funnet seg sjøl på skikkelig vis ennå, er i noe som nok vil omtales som en overgangsfase. Tut - tut - leting pågår! Vi går og vi står og vi vasser rundt i nytt og ukjent terreng hvert sekund - om igjen og om igjen. Alt er nytt - blir sett på som gammelt!
Vanskelig å artikulere, vanskelig å omgås. Ingen kjøretøyer er utviklet ennå for det nye terrenget og den nye veifareren. Ingen andre hjelpemidler er heller tilgjengelige - alt må komme - plutselig være der og gjøre seg kjent, fungere, stå til tjeneste og uttrykke seg på nye ukjente, men likevel kjente måter. Det nye livet har gjennomslagskraft og bauter seg fram gjennom gammeldags uvær, men på nye spretne og livlige stier. Aldri har vel terrenget vært mer tilbøyelig til å innpasse seg etter turisten.
Ære være livet, enten det er nytt eller gammelt, forståelig eller uforståelig. Livet kan være variabelt, virksomt, vrient og velformulert. Alt er avhengig av hvordan du tyder det. Ta den boka med de morsomste tolkningene og bruk den flittig - gi den rom og utfoldelsesmuligheter herfra til verdens ende. Det er ikke noe å spare på - tjo og hei - bare spe på med liv. Husk! Du har millionvis av millimetre å ta av! Vi møtes enten her eller der - spiller ingen rolle! Terrenget blir kjent etter hvert og Tanken vil kose seg enten under eller over tretoppene.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar