torsdag 12. februar 2015

Et pussig innslag ... !

Ja, slik er det blitt.  Av og til virker det som om det kun er ett spørsmål igjen her i verden - spørsmålet om hvem som skal seire over dataen som står foran meg på bordet.  Den eller meg er spørsmålet.  Uansett hva eller hvilke  steder jeg har tenkt å trykke for å komme fram til det jeg har i sinne å ta en nærmere titt på, så vet maskina bedre.  Forslagene hagler over meg, og maskina lar seg ikke rikke på grunn av mine utspill og det jeg har bestemt - den adlyder kun sin egen innebygde herre og mester. Puh ... !

Og hva vil så den innebygde?  "Det kan være så ymse det, ser du!" , ville den vel sagt sjøl sannsynligvis.  Jeg tror rett og slett at den ikke vet hva den vil, annet enn å tilby noe annet enn det jeg tilfeldigvis vil ha.  Tilbud og etterspørsel samarbeider ikke lenger, men utviser stadig en nærkamp.  Noe merkelig er likevel inntrådt!  Etter at jeg ble en smule mer nærgående i mine verbale tilnærmelser i denne saken, er det som om den gliser "Sp-Trygve"-gliset til meg - og det med lyd !  Jeg glir umerkelig over på dens premisser.

Dette ble en merkelig datareise - jeg skulle bare skrive noen ord på skjermen foran meg, så blir jeg trukket inn i en annen verden liksom - dataverdenen. Hva er det mulig å bruke meg til, spør skjermen (kanskje?), og sender forslagene som hagl ut over meg før jeg får sukk for meg.  Det er ABC-siden som lanserer dette nye som jeg i skrivende stund ikke vet hva jeg skal kalle. Kan jeg kalle det språk-overrumpling? Noe sånt er det jeg tenker i allefall.  Hva dette spreke opplegget foran meg vil kalle det - aner jeg ikke. Ingen forslag er mottatt om dét.

Nå ser det ut som om alt er roet ned til absolutt minimum.  Teksten spretter verken hit eller dit lenger - ordene forholder seg i ro - nyordene likedan.  Jeg slapper av, men kjenner jeg er stadig litt på vakt for hva som plutselig kan inntreffe.  Når det gjelder å rive til seg oppmerksomheten kan alt være mulig.  Hva er det data'en vil formidle?  Jeg vet ikke - jeg har ikke forsøkt å snakke til dette usynlige som av og til herjer i dens verden. Det er kanskje en del av nytidens komme, hva vet jeg?  Jeg - og vi - får bare vente å se hva som dukker opp.

Tukáte

Ingen kommentarer: