Krig som vi kjenner den, er det heldigvis ikke - verken lengre borte eller i umiddelbar nærhet av oss, bare i den sittende regjeringa bryter det ut krigstilstander rett som det er. De liker visst ikke å være enige eller så har de aldri forsøkt enighetens mirakel noen gang og derfor hersker det opprør rett som det er i denne politiske leiren. Det er lenge siden fredspipa ble tatt fram og satt fyr på der - det er for stort vågestykke med slike flammende ildsjeler, sies det. Men de vil visst så gjerne, dog kun viljen er ikke nok.
Det vågestykket som stadig vekk gjaller over landet og brer seg ut i avisene, er når hengingen av alle sprellene skal utplasseres og tørkes. Da er verken Venstre eller Kristelig Folkeparti annet enn ildrøde og langt fra støttende i all sin partitilhørighet og kristelighet til tross. Det kan være at Krekar-energien har smittet, da atferden likner mistenkelig på den han har som bønneteppe i skulderveska. Den brer seg ut over alt, like så vel på det tørre som midt i den islagte og sandstrødde bilgata.
Dette er likesåvel nye takter som nye toner i vårt lille land og dertil hørende ganske lille offentlighet, som til vanlig er noe flat og heller uinteressant uten de store vinder som får hele landet til å flagre fra Lindesnes til Nordkapp. Norsk trausthet adlet mellom rorpinnene i båten på storhavet på jakt etter stortorsken, for ikke å si skreien, som nå har fylt bagasjerommet sitt med rogn. En kan bli rolig og tenksom av mindre. Jordas skattkammer med det blinkende sølvet og det spøkefulle gullet som vil vise seg etter hvert i den prosessen.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar