torsdag 23. oktober 2014

Seilende tanker

Vi mennesker er vant til å la egoet avgjøre alt. Det har vært det eneste brukbare i 3D, uten egoet ikke noe liv å 'skrive hjem om'.  Nå derimot skal egoet koples ut, og med det drar det gamle Jeg'et også. Vi har kastet egoet på skraphaugen der vi er vant til å kaste søppel og skrap. Nå avanserer vi i dimensjonene, det er  spennende og interessant å følge med i det nye som skjer i både kroppen og sinnet. Det er virkelig endringer å legge merke til. Nå kan vi bare velge og vrake i avanserte tanker og kodene knekker som grasstrå. For en luksus! Ikke noe forblir uløst nå, så sant vi går inn for å løse det.

Du velger sjøl hvordan og hvorhen du skal bruke de nyervervede evnene. De lar seg bruke hvor som helst, det er det fine. De lar seg kombinere med hva det skal være av ville språklige ideer, like lett som et vindpust i frisk bris. Vi kan dra på forskertokt med den nye innsikten, det blir verre å finne det objektet som kan holde tritt. Tror ikke det fins forresten. Men det skal utforskes. Muligheten for bare å nyte uten egoets ville krav hele tida, gir en mengde ny energi å boltre seg i. Hva er dette lyset? Alt mulig, mener jeg. Vi blir ikke stoppet midt i en refleksjon eller en enkel tanke lenger, det handler mer om kombinasjon.

Vi må se etter rytmen i livet, kanskje den lar seg finne? Nytt liv, ny rytme. Kanskje ikke! Eller kanskje det nye er en eneste stor rytme og det er det. For en glede vi kan se for oss. Morsom glede. Lys. Lyshet. Letthet. Liv. Lettvint. Morsomhet. Kombineres med alt. Drømmene bærer med seg bud om noe splitter nytt som ikke lar seg helt forstå ennå. Det er kombinasjonsvillig, men uforståelig. Ikke i drømmen, der blir det forstått, men i dagslyset er det uforståelig. I dagslyset er det som om ordene har det utrolig moro i ei sklie. De raser utfor, hopper og når bakken, stormer opp nesten usynlig og så utfor igjen. Ville hyl, armer og bein i været.

Det er ikke lett å omgås så fortkommende ord, meninger, setninger, lengre argumentasjonsrekker og flagring. I 3D har vi brukt egoet forkjært, det er mye lettere å se nå enn da vi var omgitt av de lave vibrasjonene. Vi er ikke mer begrenset enn vi tror, så kanskje skulle vi legge om litt på overbevisningene våre. Det er viktig hvor vi har vårt fokus mesteparten av tida, for dit gir vi fra oss energien også. Pass på at det ikke foregår feilkoplinger her. Det vi tenker på, får vår energi. Så enkelt fungerer det. Er vi mer opptatt av andre og har fokus der hele tida så blir det lite vebefinnende der det helst skal være. 

Tukáte

Ingen kommentarer: