Hva venter vi egentlig på, og vil det vi venter på eventuelt skape så store bølger av endringer at vi ikke kjenner oss igjen fra den ene dagen til den andre? Jeg må ærlig talt si at jeg lurer på om vi lurer oss sjøl en smule. Det som er utenfor oss er illusjon alt sammen. Har vi ikke flagret nok i denne illusjonen, så vi med god samvittighet kan ta oss en pause nå og heller bruke dybdesynet litt. Det ser ikke slik ut, men det er bra at ingen går rundt og kontrollerer hvilket syn som blir brukt fra tid til annen og av alle og enhver.
Jeg synes det er en ventende atmosfære å spore, kanskje ønsker jeg at det skal være slik. Enten har den følelsen jeg går rundt med ikke noe å gjøre med tida i det hele tatt, eller så har den alt å gjøre med den. Dette vet jeg jo aldri, kanskje jeg får vite det når bevissthetens tomrom er fylt opp med den reneste og skarpeste bevisstheten. Dette er også blitt lovet oss og vi venter ...
Det er fantastisk å se på dyr som virker som en organisme når de forflytter seg. Iliuka forteller at slik gjør dyra fordi de er "... knyttet for hva der tales en felles bevissthet, det er óg menneskebarnet", sier Iliuka. Men hva har så gjort at menneskebarnet ikke bruker denne evnen da? Det ville hjulpet menneskene på mange vis om så var tilfellet, mener jeg. OK.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar