Har aldri i mitt liv ventet så intenst på at noe skal komme, som nå. Hva jeg venter på vet jeg ikke, men en vidunderlig tid skal dukke opp. Det er vi lovet! Måtte den være her øyeblikkelig, for nå kan det av og til fortone seg som langt fra vidunderlig. Det som skal komme skal helt sikkert overgå et storfint amerikabesøk også f.eks., det skjønner jeg. Det var toppen på spenning før i tida før 'noen' begynte å snakke om de virkelige store storbesøkene. Kom det amerikabesøk kom det også ruslende mye glitter samtidig. Glitter i smykker og ellers mye glinsende vedheng rundt omkring på kroppen, og gjerne en død rev med både hale og hode hang hjelpeløst og dinglet rundt en tilfeldig hals. Jeg tror barna ved slike anledninger fikk øyne store som tinntallerkener. Det er nok ingen overdrivelse det med de tinntallerknene heller, store håpefulle øyne ble sikkert skapt den gangen. Duften av Amerika hang gjerne i lufta under besøket og lenge etter at besøket var i falmingens rekker. Hele landskapet og alt tilhørende forandret seg betraktelig når slike besøk var slutt. Da ble det memorert alt det barnehodet hadde kapasitet til.
Nå gjenstår det bare å plassere Illuminati på et dertil egnet sted, så hans bevegelsesmuligheter innskrenkes til det aller minste. Jeg synes vi generelt fortsatt har en tankegang som går i trange uvennlige spor, tross Illuminati og andre forfrosne sjeler. Måtte sporene eller tilførselsveiene spas igjen og aldri mer åpnes så de lite velgjørende tankene ikke har noen mulighet til å nå fram dit de ønsker - da skulle det forhåpentligvis bli bedre - også idag! Nå har det til og med dukket opp en Lys-by på planeten vår. Tenk det! Det må da være et forvarsel om noe ...? Bor det mennesker i den byen, undrer jeg, men får ikke tak i svaret. Nå skal verdensfreden proklameres ut over det ganske land, eller verden, i nærmeste framtid. Aldri mer krig! Det er ikke mulig i en håndvending å forstå at ingen menn braker sammen mer og tyr til kuler som de lar fyke veggimellom mellom landene etterpå. Stemmekveget kuer seg sammen inne i skuret sitt og puster tungt, ser dumt ut i lufta og venter på stillheten etterpå. Så er det bare å begynne forfra igjen uten større tanker. Slik leves livet eller slik ble det levd. Det allmektige fine og sagnomsuste Livet.
Dette livet som vi drar med oss over alt hvor vi beveger oss. Det fineste vi har, men også det vi behandler mest på slump - over alt og til alle tider - og i alle aldre. Vet det brave Mennesket hva det gjør? Vet dette Mennesket hvor det vil? Vet dette Mennesket hva Mennesket er i bunn og grunn? Vet Mennesket noe i det hele tatt om Mennesket? Lite trolig. Likevel eksisterer alt det vi kjenner til om Mennesket, samt selve Mennesket. Mennesket eksisterer og er overlevelsesdyktig og vil sikkert drive denne leve-sporten i all evighet. Hva har så denne oppbevaringa i 3D vært godt for? Det har for det meste vært mye ondt og ikke godt! Men den har vært godt for 3D som utviklet seg mens det strippet Mennesket for ferdigheter og geleidet det ned i de nederste irrganger, bort i de bortgjemte kroker og ut på de mest forblåste utposter. Vær så god Menneske, her skal du bo, ernære deg og lage store bærekraftige familier. Det enkle 3D fulgte godt med hvordan Mennesket utførte både de enkle oppgavene og alt av oppgaver som dukket opp etter hvert, men som slett ikke var enkle og forutsigbare alltid. 3D- mennesket drev og vokste ... !
Mennesket har vel ikke vært igjennom noen bestemt systematisk gransking med hensyn til om det er lett eller vanskelig å være Menneske i 3D! Det ser ihvertfall ikke lett ut verken teoretisk eller i det praktiske livet. Har Mennesket vært ute i Kulden - den virkelig kalde kulden hvor en ikke skal være spesielt lenge, eller særlig slomset, om en vil komme fra det med det meste i behold. Denne kulden er ikke til å spøke med - tvertimot - den må tas alvorlig. Under slike uhyrlige tilstander har Mennesket vokst fram i 3D, fra det råeste og ikke særlig innbydende og livgivende utgangspunktet til det Mennesket vi kan beskue idag. Klar til å ta trikken til Høyden! Lykken har nok vært mye bedre enn forstanden - iallefall i utgangspunktet og sikkert hele veien. Godt gjort Menneske! Bøyer meg i det jordiske støvet for en slik bragd. Hva visste du stakkars vesen i utgangspunktet? Ikke en døyt, og kanskje var det like så bra for da bare svømte du med de andre fiskene eller dukket med fuglene eller fløy med insektene eller løp om kapp med bisoner eller gjorde noe annet som var like spennende og utfordrende. Ja, du har hatt en ypperlig tur!
Men nå er det rett før - rett før portene åpnes, bjellene klinger og fanfarene uler oppunder det store velvet. Det skal riste i takbjelkene i velvets struktur når det voksne 3D-mennesket er på sin seiersreise i tynntynn luft og enda tynnere finklær. Lakkskoene skal klikke over skytoppene og skyene skal blåholde på de tårene som fortsatt ligger i lommene rundt omkring på skyene. Kan være gode å ha til siden når alt slippes løst og ikke noe holdes tilbake lenger. Hittil har alt blitt holdt tilbake mer eller mindre. Noe skulle holdes tilbake, annet ikke, men alt ble endret og ikke tilpasset noe som helst, så der det har vært kaos og dårlig sikt med fare for at alt skulle gli fra hverandre - er over hodene til det driftige 3D-mennesket. Slik har 3D-mennesket lært å leve i stadig kaos i ustadige omgivelser oppunder takmønet til den mye større og godt synlige Byggmesteren. Hvem er så Byggmesteren? En salig blanding av hummer og kanari, med tommestokk bak øret og blyant i krøllene. En tegning hvor alle streker er forsvunnet og spiker som forlengst har vandret ned gjennom luftlagene og ingen vet hvor de er nå, men det skulle gjerne alle ha visst. Egentlig.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar