Det har vært mange 'rare' situasjoner i det siste - hodet eller hjernen eller hva det er for noe, svever over ingenmannsland og det er ingen gitt å vite hvor landingen skjer. Noen ganger er det spennende - andre ganger er det ekkelt, men mest er det om å gjøre å holde et slags fokus.
Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har et ansvar for å innfinne meg på en arbeidsplass tidlig om morgenen - med en slik leieboer i kofferten! Det kan godt være at jeg legger meg når andre sier 'god morgen' til sine kolleger! Ja, slik er tilstanden for det meste, men det er også fullt levelig.
Mest av alt er det rart alt sammen! Det er så fullstendig annerledes enn den 3 dimensjonen vi har oppholdt oss i nå i lang tid. Jeg har brukt briller i noen år allerede, men de legger jeg fra meg stadig oftere. Jeg ser like godt som før uten briller, om ikke bedre!
Jeg tror kroppen min har vært igjennom den ene tildels harde prosessen etter den andre i lang tid. Ikke vet jeg hvilke målinger som er på gang, men noe er det.
Tid er av det gamle paradigmet og vil ha stadig mindre betydning som 'tid'. De kommende ukene kan sammenliknes med en dag som et minutt. En bølge av utmatting før det skjer noe eksepsjonelt ...
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar