" ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ... " !

Det er tider for å bli lamslått over ynkelighet.  Det er noe tragisk smålig og 'heimavla' - forstå meg rett - det virker så heimlaga og kantet og eier ikke snev av det elegante eller storslåtte.  Rent tragisk er det, slik at tilhøreren/-skueren får direkte ondt av, og eventuelt synes synd i, får lyst til å ta temperaturen på osv.  Dette sørgelige småtteriet må da virkelig lide og ha det ondt!

Så noenlunde slik satt jeg og reflekterte etter at Egoen fra Frp. var ferdigsnakka i sin oppgløddhet over egen fortreffelighet og runde ynde.  Er dette korttenkte vesenet politiker, var det første som slo meg.  Hvordan er det blitt etter at de gode gamle politikerne fra Hegra, fra Verdal, fra Steinkjer, fra Oppdal, fra Røros og andre kjente steder i Trøndelag ikke er her mer med sin go'lynthet og skarpe vidd.

For eksempel da Leirfall kom med den glimrende glosa, hvor han tok inn både menneske og dyr i sin anmelding av den første Mykleboka, da den kom ut;  "... ja ... itj' te ferkleinels' fer grisen, men ...".  Latteren i land og storting har vel så vidt lagt seg i vår tid og på våre kanter etter dette.  Den gangen var det en fredelig godlynthet over alt som fellessamtaler var.  Intet annet. 

Når et menneske starter en kanossagang for å skryte åpenlyst og hjerteskjærende av seg sjøl, blir liksom det ubehjelpelige klistret så ettertrykkelig utover at andre lurer på om det er dem det har skjedd en omveltning i - eller om det er slik som det fortoner seg foran dem på TV-skjermen.  Dette må da være en glipp fra NRK, eller var det TV2, tenkte vel de fleste som ikke var helt på nett.

At denne baletten er den samme som den som holder trådene i landets regjering er mer enn forunderlig.  Hvem har gått til valgurnene før bestemmelsen om denne regjering var fullendt?  Hva har skjedd på noen få år, siden tonen og takten har gjort en så durabel dreining til høyre og lenger mot det egoistiske og ergjerrige for ikke å si ekstreme, som det vi har nå?

Det er grunn til å stille spørsmålet, ennå jeg vet så altfor gdt at jeg ikke får noe svar. Klakkørene stakkar, hva tenkte de og tenkte de i det hele tatt - tenker de f.eks. idag, eller ...?  Kanskje tenkning ikke er så utbredt som noen vil ha det til, kanskje det ikke er det nei?  Har vi alle vært blåøyde fra tid til annen?  Og i dette øyeblikk slår det meg at det å være blåøyd er det samme som ... !  Puh ... !  Hjelp ... !

Tukáte