Har du tenkt over hvordan det er mulig å tenke? Det er så fantastisk store vidder Tanken opererer på. Ser for meg at Tanken la ut på tur tidlig en morgen en gang den var på besøk i Tiden, og dermed ble den bitt av basillen - tankebasillen - og den satte igang tankespinnet som spinner og spinner ... . Mange herlige tanker tenkes eller kommer løpende for å bli tatt med i rekkene av tanker som trekkes inn og ses mer nøye på fra et forståsegpåer-nivå liksom, iallefall virker det slik for Tanken som er bråvåken hele tida for å få påfyll etter påfyll - aldri får den nok ... . Det var den krevende Tanken.
Så har vi den romantiske Tanken. Den ser bare sødme og rosa sommerfugler i en evig sky, mens øyelokkene knapt er oppe så øyet får en smule innsmett av lys og om hvordan kartet ser ut der denne Menneske-formen svever avgårde med nærmest sovende steg i en buet retning. Hvor den ender? Nei se det. Det får alle vente å se, denne turen kan ende hvor som helst ... .
Den lenge levde tanken. Den kommer så prektig anstigende. Den ærverdige, den formfullendte, den alltid bassrøstede, den dresskledte og den litt spissfindige og litt for sterkt innsmigrende etterbarberingsduftende, herretanken laget av en ekte Herre med Tanke på alt. Denne Tanken er alltid lett angripelig fra alle skanser, men ser det ikke i sin egen-tatoverte og eneste gyldige verden. Dette er faktisk den høyeste Tankens bolig, sett fra den sjølbestaltedes side. Den alltid sobre og glattbarberte siden.
Vi hopper lett over til den overflatiske Tanken, den som like gjerne hopper av som den hopper på. Er det så nøye da, sier denne Tanken. Den kan ikke forstå denne verdens alle pannerynker og andre snurrepiperier når de er ute for å lufte sine paljetter og lemmer i ulike størrelser. Tanken blant alle tanker løfter sine luftblanke vinger og dormer nesten av når den møter en lten sky som gjerne vil slå av en passiar i høyden. Hør her, har du hørt, nei, vet du hva, jeg husker ikke, sier den luftblanke og siger videre inn i luften ... .
Så har du den damete Tanken og den fjollete Tanken, den stolte Tanken og den magre Tanken, for ikke å snakke om den myndige Tanken, den skolerte Tanken og den Uskolerte Tanken. Alle er Tanker, og alle har de samme rettigheter. Neida, jeg mener Jada, soleklart, men der stopper ikke allheten. Verden er ikke kommet lenger enn at den har alle tankene i samme opphav. Tankene flyter om hverandre i det samme rommet, i den samme luften, i den samme Hemmeligheten og i den samme Offentligheten. Forstå det den som kan - alt flyter og slik er det.
Dette er Jorda, men det er tusenvis ennå av andre varianter over samme tema. det er bare det at jeg orker ikke mer i denne omgang. Jeg kommer helt sikkert tilbake en annen gang, all den tid det er jeg som eier denne Bloggen. Den er min skravlekasse denne bloggen, den tar imot alt jeg kommer med av stort og smått, og alt annet imellom de to variablene. Ikke noe for lite - ikke noe for stort, sier den. Slik er det og slik blir det!
Dermed endte denne reisen som jeg for et øyeblikk siden ikke så for meg hvordan den kunne stoppes, så uendelig travelt som den hadde det med å rekke over alt mulig som egentlig kunne finne sin plass mellom radene i hva som helst. Men nå har jeg funnet bremsesystemet eller rettere, nå er det installert og da skal det brukes - ikke til bråstopp så alt ender i en krok, men til en sånn vanlig sigende stopp som en ser fra tid til annen når hattebremmer holder i rattet.
Fortsettelse følger helt sikkert eller kanskje eller vent å se ...
Tukate
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar