Trodde vel aldri at jeg skulle/måtte selge min gode Bertil, men slik ligger det an nå. Vi snakker om evighet både her og der, det heter også i 'all evighet', og det betyr vel alt som evighet er i hele universet antakelig? Eller ...?
Bertil må få en eier som er villig til å sette seg bak rattet for å kjøre både hit og dit i all den evigheten Bertil har til disposisjon - som altså ikke kan blandes med min evighet overhodet. Det kan slå begge veier.
Bertils evighet kan ikke blandes med min evighet, men her blandes likevel språk og praksis plutselig. En evighet for eieren er ikke det samme som evigheten til dén eller dét eide. Det blir to helt atskilte evigheter.
Det måtte en bil og en eier til, en Bertil og Meg, for å avsløre språkets logikk. Den ene logikken lar seg overhodet ikke forene med den andre logikken. Så er logikk også avslørt som ubrukelig når den nyttes språklig. Eller ...?
Ja, det får henge méd Bertil som hans oppgave, den som alltid vil komme fram i både hans og andres bevissthet etter som "tida går". Noe tida ikke gjør, men som det blir hetende når språket rår.
Språket er sjølmotsigelse i første omgang og når det blir brukt kommer andre motsigelser inn i bildet. Dette fløyker til hele det språklige opplegget slik at det aldri er en enkel sak å stable bokstaver når en skal uttrykke språk.
Godt det snart er like kurant å kanalisere som det er å være avhengig av å konversere. Kanalisering ordner alt, mens konversasjon krever minst to - ofte tre medspillere om tolk er nødvendig. Vi vinker farvel til 3D.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar