Alle venter vi på noe som regel, små barn venter på at de skal blir større, store venter på å bli noe Stort, dra ut i verden, eller feire seg sjøl med medaljer i edelt metall, andre vil bli ferdig på skolen, noen vil begynne på skolen, noen vil bli innlemmet i militærets rekker, de vil kommandere, osv osv ... !
Poenget er klart forlengst, alle skal bevege seg et eller annet sted, til siden, opp, rundt eller bakover, samme hva, en bevegelse venter og det skaper nye følelser og forventninger av en eller annen sort. Vi mennesker lever liv som går ut på å vente på noe, på noen eller på ingenting, eller ... !
Vi fødes og legges øyeblikkelig i ventemodus i en eller annen usynlig skuff. Som små er det alltid noen større rundt som ordner denne livets umulige floke, ventingen i lange baner og på kryss og tvers, og ... vi vokser oss inn i denne floken og kommer aldri ut av den igjen. Vi lever for å vente ... !
Tenk over dette og du ser øyeblikkelig at livet har vært en evig venting, en venting som holder liv i livet! Uten denne ventingen i hytt og vær ville livet vært - kanskje ikke levelig, ikke bare rent praktisk, men også intellektuelt - uten forhåpninger, uten spenning, uten glede, uten forventning osv. !
Ventingen er som en sokkel, oppe på denne sokkelen kan alt settes eller legges av det som skal vente litt eller mye. Her er livet i sin stillesittende form, men så snart vi setter noe av dette i spinn blir det liv! Livet ruller ut fra sokkelen og ut i verden. Sokkelen har mye liv å ta av, snart ruller et nytt ...
Livet er uendelig evig, men vi har innrettet det slik at vi kan snakke om korte eller lange liv. Praktisk det, for så har vi noe å snakke om! Ikke sikkert vi skal drive med denne snakkingen heller, fordi vi kommer ikke snakkende til Moder Jord, så hvorfor skal vi da lære det som skaper så mye støy ... ?
Det er noe overilt som muligens har skjedd, vi har provosert fram noe som var helt unødvendig. Kan noe av dette reverseres, settes i en annen stilling nå i ettertid, kan det kanskje avvikles eller skal det gjøres ferdig som tenkt? Det er ikke godt å si hva som er riktig, vi lar det sjøl finne sin form.
Det mest spennende er å se hva framtida har i ermet til oss - vi har ikke noe å by på siden alt flyter. Noe blir det sikkert som utkrystalliseres og det er ikke sikkert vi må vente så lenge heller, det er det beste. Vi venter i spenning på hva den Nye Tiden har å oppvise, nå må det skje snart!
Tukáte
Poenget er klart forlengst, alle skal bevege seg et eller annet sted, til siden, opp, rundt eller bakover, samme hva, en bevegelse venter og det skaper nye følelser og forventninger av en eller annen sort. Vi mennesker lever liv som går ut på å vente på noe, på noen eller på ingenting, eller ... !
Vi fødes og legges øyeblikkelig i ventemodus i en eller annen usynlig skuff. Som små er det alltid noen større rundt som ordner denne livets umulige floke, ventingen i lange baner og på kryss og tvers, og ... vi vokser oss inn i denne floken og kommer aldri ut av den igjen. Vi lever for å vente ... !
Tenk over dette og du ser øyeblikkelig at livet har vært en evig venting, en venting som holder liv i livet! Uten denne ventingen i hytt og vær ville livet vært - kanskje ikke levelig, ikke bare rent praktisk, men også intellektuelt - uten forhåpninger, uten spenning, uten glede, uten forventning osv. !
Ventingen er som en sokkel, oppe på denne sokkelen kan alt settes eller legges av det som skal vente litt eller mye. Her er livet i sin stillesittende form, men så snart vi setter noe av dette i spinn blir det liv! Livet ruller ut fra sokkelen og ut i verden. Sokkelen har mye liv å ta av, snart ruller et nytt ...
Livet er uendelig evig, men vi har innrettet det slik at vi kan snakke om korte eller lange liv. Praktisk det, for så har vi noe å snakke om! Ikke sikkert vi skal drive med denne snakkingen heller, fordi vi kommer ikke snakkende til Moder Jord, så hvorfor skal vi da lære det som skaper så mye støy ... ?
Det er noe overilt som muligens har skjedd, vi har provosert fram noe som var helt unødvendig. Kan noe av dette reverseres, settes i en annen stilling nå i ettertid, kan det kanskje avvikles eller skal det gjøres ferdig som tenkt? Det er ikke godt å si hva som er riktig, vi lar det sjøl finne sin form.
Det mest spennende er å se hva framtida har i ermet til oss - vi har ikke noe å by på siden alt flyter. Noe blir det sikkert som utkrystalliseres og det er ikke sikkert vi må vente så lenge heller, det er det beste. Vi venter i spenning på hva den Nye Tiden har å oppvise, nå må det skje snart!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar