Det er et stort flyktningeproblem i verdenen vår - hva kan vi gjøre med det? Vi rusket opp i et land her for noen år siden fordi lederen av landet ikke var vår utvalgte spillemann akkurat da. Han var brun og hadde svart hår, litt brå i uttalelsene og ellers var han som ledere flest - virket som han var på toppen av verden og måtte av forståelige grunner se ned på oss som ikke var på toppen av verden.
Vi ikke-toppede - likte vel ikke vår posisjon og gjorde kort prosess med den brunsvarte! Nå har det gått noen år, og siden vi bombet og smadret landet deres ligger folkene til landet nå ute i Middelhavet i markspiste båter og ruller i vannet. Havet er svinkaldt og dypt og svelger den ene familien etter den andre. Det varmer kanskje havet en smule, men det tar livet fra de stakkarene som svelges - både knøttsmå og store ...
Det er nesten som å være i Hvalfiskens buk dette - de kommer ikke ut. Ikke i denne omgang. Men kjenner vi verden rett, så byr den på flere omganger som vi enda ikke vet hvordan blir. Når de omgangene er ferdiglaget og sendt ut i verden er det ingen lenger som husker den gangen havet svelget og svelget familie etter familie fra landet til den brunsvarte som en gang følte seg som prikken over i-en, eller på toppen av verden.
Nå lurer du sikkert på hvem som skjuler seg bak ordene som dekker seg bak rullegardiner og vil ikke synes eller snakke klart og med høy røst. Men når navn kommer på brettet, spretter hukommelsen fram fra sitt skjulested og du husker både Gadaffi og Libya - Gadaffis utgang fra landet han styrte, vil det ikke bli sagt så mye om - den kan verden helst glemme. Du husker han kom fram fra sin jordhule og så ...
Nå er folket til denne brunsvarte lederen menyen til Middelhavets brølende bølger. Ikke bare fikk Gadaffi en skrøpelig sorti, men hans folk lider samme skjebne i dag - og i kulissene kan du fortsatt finne avgjørelser fra de samme menneskene som den gangen hadde et ord med i laget - de har akkurat det samme idag. Slik er verden, som en karusell som går rundt og rundt - noen hopper av mens andre hopper på. Omatt og omatt ...
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar