Vil vi eller vil vi ikke ... !

Ingen vil bli eldre, likevel så feirer vi dagene som markerer akkurat dét - at vi har blitt et år eldre siden sist!  I det ene øyeblikket er det grunn til å feire en begivenhet, som i neste øyeblikk blir 'knust' og underkjent av samme person.  Hva skjer i hodene våre i slike stunder og de imellom?  

Tro endelig ikke at jeg ikke teller i denne galskapen - jo da jeg er med, det gjør det hele mye tydeligere for meg.  Jeg vil si at dette viser at vi lever i ordenes verden på den ene siden, mens det praktiske livet skjer i virkelighetens verden.  Så virkelig som det er mulig å få det i dette uvirkelige virvaret!

Vi føler oss mer som vandrere i en fortumlet og bortreist urskog.  Det stikker greiner ut over alt og alle peiler de seg inn på ansiktet så vi kaver med armene for i det hele tatt å greie å flytte føttene!  Forstå det eller ikke, men slik er det for den som går på slike ukjente stier.

Egentlig så er livene våre som oftest lik blåkopien av en forvridd urskog - vi prøver alltid å dytte inn helt andre løsninger enn de det er relevant å komme med.  På denne måten prøver vi å leve våre liv med et skråblikk til de andre hele tida.  Men hva da med vår egen mal ?

Er det slik det er for oss alle -  at alle lever de andre og de andre lever den ene ...?   Vi lever hverandres liv fordi vi alltid skuler til siden for å ha full oversikt over sidemannen, mens vårt eget liv står på vent liksom.  Er det illusjonen som utfolder seg på denne måte - den bedrageren!

Hvis vi bare hadde visst hvor stor rolle illusjonen spiller i våre liv, så har vi klart sett at livet er og har vært en eneste lang 'mørkreddhistorie' av de sjeldne. Vi går ikke på kjente stier fra første øyeblikk, men på fullstendig ukjente.  Vi kaster oss ut i det og 'svømmer' for livet etterpå.

Og så dør vi ... !

Tukáte