Fra; SUFI-tradisjon
Dette er en øvelse fra Sufi-tradisjonen - skapt for å roe ned et stresset system. Det beste resultatet får du ved å leve deg dypt inn i det du leser.
Lukk øynene og forestill deg at du går bortover en øde vei i ørkenen. Den ser ut til å fortsette i det uendelig, som en motorvei et sted i Midt-Østen. Du kjenner at solen stikker, at sanden brenner under føttene på deg, og at du er forferdelig tørst og sliten. Føl både på hvor tørt og goldt landskapet er og hvor ensom og desperat du er. Når dette begynner å bli merkbart i kroppen, finner du deg et lite klippeframspring langs veien og slår deg til ro for natten. Se hvordan solen går ned og kjenn hvordan den kjølige natteluften brer seg. Mens du hviler ut etter dagens strabaser, puster du inn den friske luften og føler hvordan kroppen begynner å våkne til liv igjen. Nå kommer du ut fra klippen og ser deg omkring. Ganske i nærheten oppdager du noen få glitrende lys som det snart blir flere av. De må ha vært der hele tiden, men i det sterke sollyset så du dem ikke. Du begynner å fange opp myke toner av musikk, og det går opp for deg at det faktisk ligger en by full av mennesker rett i nærheten, bare en liten spasertur unna. Du trodde du befant deg midt i den golde ørkenen, men du var egentlig bare en kilometer fra Bagdad. La bevisstheten synke inn om at hjelpen er innenfor rekkevidde, og at du bare har en kort vei å gå. Mens du slapper av i den vissheten, kan du takke deg selv for at du fant fram.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar