Helt konkret så startet min vandring på slutten av nittitallet, eller mer presist året 1997. Da var jeg kursdeltaker på et såkalt alternativt kurs. Jeg hadde ingen spesielle forkunnskaper i den alternative tankegangen, men likte at det var noe som krysset den ordinære tenkningen vår. Det var noe nytt, og det var det jeg ville ha. Jeg var lei av det gamle og var derfor en meget lydhør deltaker på dette kurset, som på alle andre kurs jeg var deltaker. Jeg hadde gått 'allverdens' ordinære kurs, men dette var noe annet - noe helt eget. Og spennende!
Jeg frydet meg hvert sekund og kunne ikke få nok. Hva mer hadde jeg i vente ...? Jakten på 'oppvåkningen' og tankens ekspansjon var igang for fullt i mitt system. Jeg glødet. Jeg har alltid lest mye, bok etter bok, så spiren til alt det som nå sprengte på var nok sådd forlengst uten at jeg visste noe eksakt om det. Jeg har alltid vært interessert i det som gikk på tvers av gammel tenkning - uansett område. Det nye måtte få komme inn, uansett hvor det kom fra. Jeg hadde reist en del, blant annet hadde jeg også vært en tur i datidens Sovjetunionen. Jeg var spent og forventningsfull og mye mer foran møtet med dette landet, husker jeg. Det var på ettersommeren 1974.
Reisen til dagens Russland, var en enorm opplevelse for mitt indre. Da det lille gebrekkelige flyet sto støtt på russisk jord, kunne jeg ikke få sett nok - fort nok. Hva jeg la i dette møtet, foregikk alt sammen inni meg. Det stormet av følelser der inne. Det jeg så rundt meg, var et slitent grønnmalt land. Litt ekstraordinært på den måten at det virket svært firkantet. Hva denne følelsen kom av, er jeg ikke sikker på, men kanskje alt var så bastant og klumpete og veldig ofte grønnmalt, tross alt gullet som glimret innimellom så ble det mektig eller dominerende eller tungt. Til og med folket er firkantet, tenkte jeg, det myke preget var helt fraværende. Luer og uniformer med en del spisser, gjorde sitt beste for å understøtte det kantete inntrykket. Reiste aldri tilbake, så de spisse kantene sitter der i minnet mitt.
Hva skjer nå i den prosessen vi alle er inne i. Hva har vi i vente. For meg minner det, på en måte, om møtet med Russland i 1974. Russland var like fjernt og like ukjent for meg da, som det nye vi alle venter på nå - er. Hele livet er som en oppvåkningsprosess, men noe skjellsettende utviklet seg for mitt vedkommende i 2010. Husker jeg våknet hver morgen over en lang periode, med et hode som vibrerte av ny innsikt. Det nye som kom og som jeg forsto, var så nytt og ukjent, men virket så opplagt logisk og riktig. Jeg måpte, jeg undret meg, jeg lo og jeg gråt, jeg var hoppende glad og syntes livet var virkelig verdt å leve. Det var spennende å legge seg om kvelden med tanke på ‘nyhetene' som kom neste morgen. Nyheter som hadde evnen til å sjokkere, men som ikke lenge etterpå virket velkjente og har forandret min verden helt.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar